DAY 230: det er bare livet

hvorfor tar vi det så seriøst?
-Jeg vil være mer, lære mer, smake, lukte og kjenne mer, tenkte jeg når jeg startet prosjektet.  230 dager senere i det som startet som et kalenderår, men som nå er blitt et fiktivt et slår tanken meg. Det funker. Prosjektet funker. Jeg er blitt mer bevisst. Tøffere. Jeg nyter livet på en annen måte enn tidligere, lukter på flere blomster, ser fler mennesker for det de er. Jeg smaker på nye ting, farger håret hjemme, jeg tør være annerledes når jeg vil og modigere når jeg må. Jeg har sluttet å ta ting så alvorlig og mer opptatt av å leve hver dag. Blitt mer bevisst på verdien av at det er de små tingene som betyr noe.

Lukten av kjærestens parfyme, blomstrende jasmin, asfalt etter en lang vinter. Smaken av ananas, stekt scampi, tiramisu, sjokolade. Digg SEX. Måten softis smelter i munnen... sakte litt etter litt mens den milde smaken av fløte og sukker tar helt over ... sukkerkick. Rene kalde sengeklær mot kroppen når man er nydusja og varm. Musikk. Lange samtaler med gode venner. Korte møter med gamle bekjente. Nye bekjentskaper, nye venner. Nye tanker. Bilder i svart/ hvitt. Fargeklatter. Streetart. Yoga. Pust inn... og pust ut. Bare vær. Å tørre å være upopulær. Følelsen av å ha gjort noe rett når man har gjort nettopp det.  Svette som renner nedover ansiktet etter en lang joggetur, beina høyt i sola. Pils på en hverdag. Hummer til jul, Spare penger, bruke penger, spandere på og bli spandert til. Møte frykt fryktløs. Le, gråte, ule, skrike, være mer- være tilstede- hele tiden. 

Jeg lever nå. Og jeg tror jeg er blitt flinkere til å tenke den tanken oftere. Det er ikke lenger så farlig hva folk tenker og tror. Det er ikke så farlig om jeg er best eller først. Små tanker har måtte flytte seg for større, jeg har verktøy for å gjøre verden litt bedre. Alle monner drar. Og det er bare å dra. Prosjektet funker.  Det er ikke så vanskelig å sette seg mål og det er ikke så vanskelig å nå dem heller. Om man tør. Det er faktisk bare viljen som driver en, tro det eller ei. Og vil en så kan en! Ikke vanskeligere enn det. Faktisk.
Det er bare livet, det er ikke no´vits i å ta det så seriøst

http://tinypic.com/view.php?pic=35ives9&s=6

DAY 230: hundredagersprosjektet sa du?

game on! jeg er med. Ikke helt sikker på hva jeg begir meg ut på her, men game on! Jeg er med

http://lindaaaa.blogg.se/category/inspiration.html

- Blir du med på hundredagersprosjektet, spurte min gode venn Frida meg via bildeappen instagram. Hun hadde nettopp tagga et bilde #døden by kettlebells, dag 2/100  #hundredagersprosjektet -og selv om jeg kanskje burde ha lukta lunta gjorde jeg ikke det. Jeg svarte sporenstreks på utfordringen og før jeg hadde rukket å koble koblinga mellom svett treningsutstyr og hundre dager så hadde jeg signa opp. Ikke sånn på papiret, men jeg hadde svart Frida- ja seff.  Og det går egentlig for det samme. Vi har utfordra hverandre jevnt og trutt i løpet av de typ femten vi har kjent hverandre, Frida og jeg. Og min aller beste svenske venn, vel- hun er av typen som aldri gir opp. Hun har et konkurannseinstinkt folk flest bare kan drømme om og hun klarer alltid det hun bestemmer seg for (...) Så jeg er med da. Kan ikke være no dårligere. Gud forby. Og jeg digger det. Hun får meg til å skjerpe meg. Skjerpe sansene og instille kroppen og sjelen på gametime. Game on, typ. Og jeg digger det.

HUNDREDAGERSPROSJEKTET
Hundre dager, hundre treningsøkter. En hver dag. Klarer frida det, så skal jeg klare det. No doubt about it. Reglene er i følge Vibeke (AKA) " vibbileaks" " thefounder" "oppstarteren " "inspiratoren" " hun som fant det på!" svært, svært enkle å følge. Det er ingen regler. En gjør hva en vil, så lenge en vil, utfordrer seg selv og kommer i form. Litt etter litt. I hundre dager. Det handler om motivasjon og å bygge viljestyrke visstnok. Om å sette seg mål og nå dem. Så her er jeg, motivert og klar til å bygge karakter. Jeg har hundre dager å gjøre det på. Hundre dager, Frida. HERREGUD (!) Det er lenge det. Og du, du min venn, har liksom jumpstarta litt så uten å jukse må jeg jukse litt. Jeg tar to på en dag - en engangs - slik at vi er likt. For det må være likt.
Når vi er ferdige 30 juli 2013, da darling, helgen etterpå eller no, da skal vi på SPA roadtrip. Til Farris bad. Det synes jeg vi skal. Absolutt. Yeah! Farris og sprudlevann sier jeg, er du med?

Hurra for bra tiltak! Hurra for helse og hurra for folk som utfordrer meg. Hurra for Frida og Hurra for Vibeke! Bli med du og! du er herved inviter, eller utfordret om du vil:)  Det blir så bra! Er så lett- tror jeg... :) ! come on! 5 trinnsoppskrif for dummies- slik jeg omtrent fikk den servert!
er du på insta er det bare å starte! No excuses!

1: sign opp på insta- få deg en konto, det er gratis og enkelt
2: bestem deg for å la deg utfordre
3: tren eller vær i fysisk aktivitet hver dag i hundre dager. Du bestemmer selv intensitet og varighet, men litt av greia er jo at en skal utfordre seg selv, så ingen vits å jukse
4: ta bilde av noe som representerer treningsøkta du har gjort
5: tag bildet #hundredagersprosjektet 1/100, 2/100 etc på insta

http://diamondsnblondes.tumblr.com/#8

DAY 229: own your happiness

Are we truly able to be happy in life if we are alone. Or are we dependent on others to be truly happy?  I don´t know. I guess everyone can be happy in the moment, make momen´t count in their own company, but I also do think as humans we are not ment to be alone. .. though.. I guess...
So ..as I stumbled across this picture today it made me wonder: have I lost my key? Do I depend to much of others to make me happy instead of letting myself find happy paths?
Maybe I have. Maybe I do. I´m done though. Mission on. I´m picking pockets today.

day 228: slutt å røre, Støre.

Den der suppa av et helsevesen du har overtatt...kanskje burde du legge ned sleiva og tenke deg om... bytte ut noen av ingrediensene for å bedre smaken. Tør du? Tør du forandre norsk helsevesen blir du en helt.

njmonthly.com The Campbell Soup Company

Kjære helseminister, kjære Jonas Gahr Støre. Jeg skulle ønske du tok deg tid til lytte til de du representerer et lederskap for. Jeg skulle ønske du tok pasienter, pårørende og helsepersonell på alvor når vi gang etter gang sier at nok er nok.  Jeg skulle ønske du hadde mot nok til å krabbe ned av den høye hesten du rir på og at du har mot nok til å skape skandale. For norsk helsevesen trenger... forandring, ikke nødvendigvis fordi forandring fryder, men fordi ingrediensene i den suppa helsevesenet nå oppleves som for lengst er gått ut på dato. Vi trenger nye smaker. Vi trenger at det mugne og smakløse fjernes. Det hjelper ikke å krydre mat som er ødelagt, Støre.Slutt å røre. Det ser kanskje OK ut på asjetten, men smaken av dårlige råvarer vil alltid skinne igjennom.

Hver dag møter jeg som sykepleier de pasientene og pårørende som for deg er statestikk. Hver eneste dag ser jeg mennesker lide unødvendig fordi de som sitter med makten til bedring ikke ser behovet. Hvor de som sitter med makten egentlig har rettet oppmerksomheten mot vet jeg ikke, men at det er langt unna den virkeligheten pasienter og pårørende befinner seg i er ingen hemmelighet. Hvorfor skal det være så vanskelig? ..
Norge har nok av vennlige sjeler som vil vel, nok kunnskap til å gjøre godt... men mangler plass, midler og ikke mist mot. Til å bli best.
Alt ligger jo til rette for nettopp det. Norsk helsevesen kunne vært verdens beste om vi bare jobbet mot samme mål. Og kanskje er det nettopp der den bitre ettersmaken kommer inn? Kan det være noe i det at vi som jobber på gulvet for å ivareta de som trenger det mest jobber med det enkle mål å være der, gjøre godt- mens de som sitter på toppen jobber mot målet- spare penger, redusere kostnadene?
kanskje? Kanskje er det noe idet.  Kanskje tar jeg feil, men det føles ikke feil.

Slutt å røre Støre. Revurder oppskrifta
Det er ikke så vanskelig å lage suksess. Du må bare tørre å eksprimentere med nye smaker. Fjerne og legge til. Key-ingrediensene har du jo på plass. Du har sykehusene, folka og pengene, du har lederne, mellomlederne, bedreviterne og det private. Du har så mye å spille på, og en fullsatt restaurrant som venter i spenning. Kanskje er dette ditt livs måltid, Jonas. Ikke kludre det til.
Vil du ha et par råd? Jeg byr gjerne på et par råd. Spanderer første runde. Jovisst er jeg bare sykepleier, men noen ganger så putter faktisk assistenten eller vaskehjelpa eller til og med en tilfeldig forbipasserende nettopp det i suppa som suppa mangler for å bli perfekt. Har du tenkt over det? Tenk litt over det. Og mens du tenker kan du jo sette på tegnefilmen Rottatouille og lære en ting eller to om kokkekunst på sitt beste. Den smaker godt, for å si det sånn!

Kjære helseminister, kjære Jonas Gahr Støre. Jeg skulle ønske du tok deg tid til lytte, jeg skulle ønske du tok pasienter, pårørende og helsepersonell på alvor når vi gang etter gang sier at nok er nok.  Tør du skape skandale, lage suppa etter ei ny oppskrift? Vel, jeg er ingen kokk, men tror denne oppskrifta har potensiale til å slå ann.

1. Lytt til stamgjenstene. De har gjerne smakt på både det ene og det andre og vet hva som funker.
2. Fjern uviktige mellomledd som ikke egentlig gjør annet enn å heve lønna si. Vi trenger ikke hundre sjefer vi som jobber på gulvet, vi trenger en god en. 
3. Bruk pengene du sparte ved å fjerne uviktige mellomledd til å ansette viktige hender direkte i pleien der de får gjort mest nytte for seg. Oppbemann, ikke nedbemann. Og- Tenk kvalitet fremfor kvantitet. Gjør det lukurativt å utdanne seg innenfor helse. 
4. Bygg ut sykehusene slik at ingen pasienter trenger ligge på korridor. Mens du bygger ut kan du jo omrokkere litt, åpne nedlagte sykehus igjen slik at prosessen kommer igang nå- ikke om 10 år.  Mange har ikke 10 år.
5. Prioriter eldreomsorg. Oppgrader sykehjemmene slik at de eldre slipper unødvendige sykehusinnleggelser. En sykepleier på sykehjem klarer fint å gi antibiotika. Og væske. Og omsorg. OG pleie. De er flinke på sykehjem, men de er for få.
6. Ansett flere sykepleiere på sykehjem. Og hjelpepleiere. Og assistenter. 
7. Se til sverige. De har skjønt greia. 
8. Benytt den ledige plassen i det private til å forkorte ventetiden. Det finnes egentlig ingen unnskyldning for ikke å gjøre dette. 
9. Prioriter at helsepersonell får videreutdanne seg for å bli bedre. Gratis og med lønn. Mer kunnskap = bedre hjelp. De fleste har ikke råd til å videreutdanne seg med støtten som i dag gies.
10. Besøk uventet og uvarslet sykehus og sykehjem. Og gjør det gjerne uten media på slep. Tør du ta deg tid til å snakke med oss som jobber på gulvet.. Direkte og usensurert? Lytte til våre forslag, jeg lover deg, de er mange, gjennomtenkte og velmente.  Se deg litt rundt i den virkeligheten du har makten til å forandre og dann deg meninger om hvordan ting burde gjøres basert på usminkede møter fremfor møter der maripankaka står på bordet og korridorene er ryddet rene.

Thats it:) Vanskeligere er det ikke.  God kokking og fundering sjef!
Vi heier på deg og venter spenning-  kanskje er du helten vi har ventet på:)
mvh Søster Renate- Ahus

DAY 227: tør å tørre

Jeg tør, tenkte jeg når jeg startet med yoga igjen etter 3 år med treningsfri. Ingen stor greie, men stor allikevel. Det er å klatre over de små hinderne som forbereder oss å på hoppe høyt.

http://www.cuded.com/2012/05/wonderful-photography-by-joel-robison/

Hele tiden unngår vi som mennesker ting som skremmer oss på ulike sett. Noen ganger er det klokt å la seg skremme, men oftest lar vi oss kanskje skremme uten grunn. Tenk deg om, når ungikk du sist en situasjon du synes var ubehagelig eller skremmende uten grunn? Og kan det faktisk være slik at du ved å stå i situasjonene du unngår kunne oppnådd mer enn ved å flykte?

I følge psykolog Walter Bradford Cannon blir vi automatisk mer årvåkne og bevisste i det vi føler oss truet. Hjertet slår fortere, pustefrekevensen øker, øynene ser klarere og hørselen skjerpes. Når vi føler oss truet er kroppen i beredskap mens tankene på impuls entrer en debatt om hvorvidt vi skal flykte eller sloss. Resultatet påvirkes og styres av tidligere erfaringer og forventede utfall. Men kanskje er det og slik at vi i for stor grad lar oss styre av forventninger skissert opp for oss, forventninger vi ikke har dannet selv, men som er dannet for oss. Kanskje har forfatterere og filmskapere, journalister og media for stor makt over tankene våre. Vi lar oss lure. Fordi vi liker å bli skremt?
Var du egentlig redd for å være i skogen før De dødes tjern, Villmark, Blar Witch og Fritt Vilt?
Og hva med vannet.. tenkte du på farene i det våte element før Haisommer og Shark night, Piraja og Anacona? Nope? Vel, well done filmmakers.Well done media.

Urasjonell frykt styrer oss kanskje mer enn vi ønsker å innrømme. Både bevisst og ubevisst. Vi lar oss styre, lar oss lede- om ikke inn i fristelse- så inn i det nest beste- redselen. Kan det være så enkelt? 
Vi kjøper de store overskriftene, klikker oss inn, vil vite mer. Om monsterbillene, monsterbiene, monsterslangene- øglene- vepsene- flåtten- ormen- haiene- blekksprutene- krigsskipene og de andre skipene. Spesiellt dersom de synker. Vi vil lese om fly som styrter, helikoptere på avveie, kidnappinger av turister og kidnappinger av barn. Vi lar oss skremme av Al Qaida, av narkokartellene i Mexico, av hijab, av pedofile og nekrofile. Og av sykdommene. Vi lar oss skremme og styre av frykten for sykdom. Hva om liksom.
Det mest skremmende er likevel kanskje at vi ikke lar oss skremme av de reelle truslene som ligger der rett forann oss til envher tid. At antibiotika kanskje ikke vil fungere om noen tiår eller så. Det skremmer oss ikke nevneverdig, ebola derimot. Skumle greier.
Vi unngår skogen og vannet, flyet og toget og bilen og båten. Vi unngår trange rom og folksomme rom, unngår talestoler og tidvis å håndhilse på folk. Frykt og opplevelse av ubehag er alltid en individuell følelse, men følelsen smitter. På lik linje med latter plukker vi opp medmennerskers frykt og lar oss skremme. Kanskje er vi mer redde og finner mer ubehag av å befinne oss i situasjoner vi ikke er vant med. Noen mer enn andre.

Fighting fear- in the air
hva om vi turte mer. Hva om vi sluttet å se på skrekkfilmer, sluttet å lese om flyulykker og trusler om krig og sykdom. Ville vi vært lykkeligere da?  Ville vi tørre mer, vinne mer. Bli bedre menensker?
Jeg tror det...jeg skal leve mer etter det. Slutte å la meg skremme, legge skremsespropagandaen til side for en stund. Se om livet blir enklere...
Jeg tror livet blir enklere om en slutter å la seg plage. Om en slutte rå la seg styre av frykt. Om en tør å gjøre de ubehagelige tingene. Denne våren dedikerer jeg til å bli tøffere.
Figting fear- it´s in the air. It´s hot!!! Det er på tide å bli tøffere. Tørre mer, bli mer!
Bli med. Bekjemp et moster i dag! Be all you can be! kanskje oppnår vi ting vi bare kunne drømme om ved å bli fremfor å flykte. 

http://peacehopejb.tumblr.com/page/4