and then..3 months later. Projectstyle

I did it. I changed. I´m back. 

Change. Life doesn´t kid around, does it. Ever.
It really makes sure that somehow, somewhere between our natural progression of age and the creation of new habits and thoughts, we change. Sometimes into something better, other times, just into different. We feel that we´re changing when change is created by big events, but for the little changes, maybe not so much.
He is a strange, strange creature Mr. Change. Working in somewhat mysterious ways, I guess, discussing deals and outcomes with his best buddy Mr. Long Daddy Green. You know him too?
You know, the guy that hangs around the rainbows end, dealing out dreams from a pot full of fortune and fame..
I heard him calling my name.



Rambling on.
Change. Although painful at times, change always without doubt have something good in it.  It can be hard , almost impossible to spot the upcoming greatness  through the foggy mist that change sometimes creates, but when the fog finally vanish, we see the world with different eyes. Kind off a cliché, but a good one.

I´m back. More me,  and more true to myself than I´ve been in years. The fog has wandered off, bugging someone else, and I´m here. Whole. I´m here. My life changed, it needed to change, and it did. Although now alone, the company of who I used to be is so present in my life at this moment, that it somehow takes away all fear of loneliness. I thought I would feel lonely, I truly did think so as my life was changing, but then it occurred. I changed. And my thoughts and patterns too.
To think that I dreaded this for so, so, so long. knowing in my heart of hearts that I needed to go. So I went, finally. Taking with me the knowledge to act rather than think about it. In the future.
I feel...free.
Me.

it´s all happening!
Stay tuned:)

day 235: when it all becomes complicated

Looking for a word that would sum it all up, a word describing how I feel at the moment I stumbled across this one. Mediocre. Me-di-o-cre. A great word although somewhat... I don´t know.. sad.. in a way.  It feels like the right word, - yet so wrong. Mediocre: describing something that is average, but was expected to be much better.
http://weheartit.com/kayjey
Lately I´ve spent a lot of time questioning why we all seem to have a need to express our lives to others, often trying to make life seem better than it actually is...
And I don´t think that the urge to do so necessarily arized with our increased access to social media either. I think it´s in most of us, that urge. To be seen, noticed. And I think it always has, at all times through history, by different means.
Our relatively newfound access to the great variety of different social media such as facebook and insta and twitter and so on, makes it harder though. I guess. To know what´s real. Friends and followers, readers and commenters becomes important bystanders in our online lives, bystanders that needs to be fed. And we need to feed them. Keep them. The more followers we have, the more popular and loved we feel. Appreciated. Accepted. Seen and heard.
its strange.
Lately I´ve spent a lot of time thinking about that. And then I´ve spent a lot of time thinking about how we should maybe all quit our presence in our online parallel universe and focus more on the universe that we actually live in. See the people actually sitting next to us. And instead of hitting the "like " button on what seems to be a new haircut, actually comment on it. With our words. And eyes. And smile.
Nah. Maybe we´re just to shy too.  Scary stuff. Easier to just hit " like".

So, I´ve thought a lot about that. About life and how we all seam to wana make it appear better than it maybe is. But mostly, my thoughts have drifted towards love. Trying to figure it out.

It´s so easy when it´s easy and so hard when it´s not. It´s like life, nor black or white. Though it would decomplicate the world if it was. Love. Just good or bad.
If no good were to be found in bad and no bad in good. That would simplify life.. Maybe make it less exciting, but simply it nonetheless. Bad would be bad, and good would be good and there would be no mixup.
There would be love, or there wouldn´t.
There would be no kind of grey shades, life and love would present it self as either or, and there would be no need to question it.
Truth it, there´s as many shades of grey as there are people, as many kinds of love as there are colors in the universe. And the minute you think you´ve figured someone or something out out another shade arises.

And then it becomes complicated.
Mediocre: describing something that is average, but was expected to be much better.

I feel lost. Somehow, in my life, right now, I feel lost. I´ve lost my way, and the paths that I´ve taken, that I´ve been walking for so long has not led me to where I thought I was going. And I don´t know what or who to blame for it other than myself. And maybe it´s not even necessary, this handing out blame game. It is as it is.
Life, right now, it feels mediocre. In a way. And I don´t want mediocre. Life is simply just to short for mediocre business. So I need to change. I need a change. But change is scary. Freaks me out. Kinda feels like I´m stuck in this open field where grayness and greatness is mixed up in the fog that somehow just seems to surround me.
The path that I´ve chosen is still under my feet, and If I just stick to it, I will somehow avoid being captured by the fog and the unknown. I know that. But I also have a sneaking suspicion that that the path I`m on is leading me to walk in circles. Feeling feelings that I´ve felt before, spotting the same trees with branches of why´s ...and I fear that when I couldn´t give the trees the answers the first time around, what will have changed when we meet again?

I know I´m the one holding the key to my life's controlroom where choices are made and the future continually drawn up. I know.  I´ve just misplaced it somewhere.
But I will find it.
I refuse to live a mediocre life.
I´m going for it.
 I´ve hereby jumped off my path, trying to locate the key.
I want to do good, even great with my time. I want to make a difference. Not just blend in.
I want my life to matter.

I don´t have to be best, but I want to be the best I can be. And I want love. Unconditional love, overwhelming love. I want to truly feel like I´m someone's light in the fog that makes colors come to life.

I don´t want to be mediocre.
http://weheartit.com/from/wearmyscars.tumblr.com

day 234; nyttårsforsetter - egen guide til bedre liv

ei lita jente på syv satte standaren for neste års forsetter. - Tante, jeg ønsker meg bare at vi kan være mer sammen jeg.


Tett, som om det bare var oss verden satt vi tantebarnet og jeg. En times tid etter vi hadde kommet til julehuset, før middagen, etter all gjensynsgleden.
- er du spent på hva nissen har med, spurte jeg og og ba til høyere makter om at jentungen ville svare barbi, sånn av typen skummel som kidsa liker nå.
-næææh, svarte hun. Dro på det. Vettu, fortsatte filosofen. Jeg ønsker meg bare at vi er litt mer sammen jeg, tante. Og tantehjertet fikk seg en knekk. En realitycheck. Med ett forsto hun at løftene om at alt skulle bli som før når tante og onkel flyttet fra bygda og inn til travelheten i byen var brutt. Enkelt og greit, brutt. Besøkene var blitt sjeldnere og nærheten fjernere til tross for gode intensjoner.
- jeg ønsker meg bare det, sa hun.  Og la til snø på andreplass.
Jeg viste ikke hva jeg skulle si, viste ikke hva jeg skulle gjøre. Så lovte isteden med kyss på kyss at juleønsket over alle juleønsker skulle bli oppfylt. Og mente det.

hva er det som er viktig egentlig?
Hvert år fortsetter jeg med forsetter. Det er som om jeg må det, skille ut hva som er viktig, hva som skal prioriteres i året som kommer. Noen ganger manifisterer forsettene seg i fysiske handlinger, andre ganger blir de bare til en tankestrøm inne i hodet. Som en rettesnor, som en guide til et bedre liv. Og jeg digger det, tanken på at man kan begynne med blanke ark på en måte. Eller viskælær. Magien av å kunne viske ut det en ikke er fornøyd med å skape nye linjer som danner et nytt bilde. Nesten. Typ. Tror det er sånn jeg tenker på det.
Nyttårsforsetter.
Noen holder jeg meg slavisk til, andre blir borte i mylderet av tanken om bedre ideer. Men jeg tenker de er viktige. Løftene til selvet om å gjøre bedre, være bedre, tenke mer igjennom tingene. Jeg ønsker å være et bedre menneske, for andre og for meg selv. Og jeg tror ikke jeg er så unik. Jeg tror de fleste danner seg tanker om hva en ønsker å forandre, bli bedre på, begynne eller slutte med - for at livet skal bli ... mer på en måte. Mer av det en ønsker. Hva er det som er viktig egentlig?

- slagplan, jeg må ha en slagplan. Tanken rundt dette har surret rundt i hodet en ukes tid.  Projectstyle. I ekte prosjektånd. Typ the grand project! Evalurerer om et år. 52 forsetter! Et per uke typ! Det blir stas! i stryk ut etterhvert som de er gjennomført stil. Hurra! Har en plan!

1: Ta med Klara Klok på teater og Bernard Ollin på kino   2: hente tanteungene på skolen og lage pannekaker og kjøttkaker og andre kaker    3: Bli tøffere på jobb, bli akuttsykepleier, lære, tørre, være.    4: Invitere venner mer på middag!    5: Lage middag!   6: Avslutte hundredagersprosjektet og starte på et nytt- som faktisk går over hundre dager!   7: Trene yoga minst en gang i uka   8: Si mer imot, når imot er sånn jeg føler   9: Reise på tur med mamma til det store utland :)   10: Lære å fiske med pappa   11: Gå på langrennski minst en gang   12: Stå på skøyter    13: Reise til Hellas og hoppe fra øy til øy:)   14: Besøke Sanne i london   15: Slutte å røyke   16: Drikke mindre vin og smake mer nytt importøl   17: Lese ølboka jeg fikk i julegave   18: lære å lage minst en meeeean sjokkiskake   19: sykle til huk og nakenbade   20 : Dra med meg Lene på båttur f   21: Skrive mer, projectstyle   22: pugge spanske verb, bli flinkere til å snakke spansk   23: legge ut 10 flaxloddi Oslo med lapp og ønske om at den som finner vinner!   24: fortsette "on-a-good-note-prosjektet"   25: Reise til California med Monica   26: leke mer!   27: Drikke kakao med Monica på Cocoa   28: følge opp tannlegetimene   29: Besøke Kirsti og ungene mer!   30: Ta fler bilder, av fler folk, lære mer om foto   31: gå på fler konserter   32: oppsøke en Adele konsert!   33: vanske gulvet mer   34:bruke mindre penger på uviktige ting   35: ha en spareplan   36: overraske venner med blomster, uventet og fint   37: lage lørdags smoothies   38: sy en kjole   39: bruke mindre penger, spare mer penger   40: gå en tur hver dag- liten eller lang   41: ha mer tro på at jeg kan og at jeg er god nok   42: Lære Ian å bake boller   43: Gå på konsert med lillebror, søskendate mer, bli bedre kjent med den fine broren min   44: rake hagen for mamma og pappa   45:vaske rundt leiligheten, real stuff   46: spandere lunchpakke på minst 3 av byens mindre heldige   47: lære å massere ordentlig   48: få mer massasje   49: nyte smakene mer   50: lukte på fler blomster   51: dra på Spa    52: minne meg selv på hva som er viktig i livet. Oftere.

DAY 233: times they are a changin

Life isn´t constant. Nothing in life is.
Although you may think that you´re standing still, life is constantly changing. Challenging us, making us stronger and better and ..wiser, I presume. In a way. Maybe prepping us so that we are all able to grasp what life has in stored next. There´s no telling what´s instored next. And that.. that´s kinda the  the beauty of it, isn´t it?
Life isn´t constant. Nothing in life is.
You may think so.
At times.
But times they are ...a changin´
Nobody knows what´s up next in the jolly amusement park that life represent. Is it the tea-cup ride..Slowly going ´round and ´round while you enjoy. Or the rollercoaster, scaring you a bit, twisting things upside-down?  Is it the easy going pony riding or the watery waterslide. House of horrors.. or simply.. just sweets and candy eating. Nobody knows. Where you go next may depend on so many things, like.. where does your significant other go, what ride are they destant to take. Will you follow or go on a private ride.  Maybe, just maybe you need  a slow ride, to gather your thoughts and decide on your path. Don´t just follow. Do it. If you need to. Chose that ride. Take and think.
I took that ride. A while back. And it made me sick. Around and around it went. I chose a path I´ve never been down. Not like this. I thought I knew the steps, but I really didn´t. But it made me think, thoroughly, and as I went off it, my mind was cleansed, clear.
I´m ready now, life.
Come get me.


day 232 : tilbake ti fremtiden

Etter tretti dager pluss i tretti grader pluss virker hverdagen som en frisk bris. Rutiner er ikke så ille, om en husker å holde av plass til lykken

Når lukket du øynene sist og tenkte at du var lykkelig?
Jeg gjorde det i går. Jeg gjorde det i dag. Jeg lukket øynene og tenkte - nå er jeg lykkelig. Skikkelig lykkelig. Over banaliteter!
Tenkte at jeg er så heldig som lever, så heldig som er frisk, så heldig som kan gå på jobb og vite at jeg er ønsket og verdsatt.
Jeg er lykkelig.
Jeg har det så godt. Jeg har det bra selv om brutte løfter om røykeslutt og slankestart tidvis klør i bakhodet. Jeg har det så bra selv om jeg ikke får til alt jeg setter meg fore. Jeg vet jeg er på vei et sted. Det er ikke så farlig om ikke alle rundt meg hele tiden gjør som forventet, det er ikke så farlig om jeg går på en smell i ny og ned.
Det handler om å finne lykkelige øyeblikk midt i alt det andre, gjør det ikke?
Jeg er lykkelig. Til tross for, og på grunn av (!)  alle de tingene som ikke er akkurat sånn som jeg skulle ønske de var.

Et nytt mantra i prosjektet tar form. Jeg skal bli flinkere å leve i nuet, legge vekk tanker om klisjé og jage de gode øyeblikkene. Jeg skal ta opp prosjektet igjen, 365 dagers prosjektet. Jeg skal leve mens minnene lages, legge vekk kameraet i ny og ned og bare være. La nett være nett og ta opp ei gammeldags bok. Lukte på den og bla i sidene.
Jeg skal være mer. For de rundt meg. Skape gode vibber. Være tøffere når jeg må og finne motet når det mangler.  Jeg skal oftere enn før tørre å stå opp for det som er rett. Det er bare livet, sant :)

Jeg skal smile når det tordner!
Hva gjør deg lykkelig? Midt i alle rutinene som gjør hverdag til hverdag?

weheartit.com/entry/68564231