DAY 20: Fastelavn

Tradisjonen tro, søndag 7 uker før påske skal en spise boller med krem.  Bjørkeriset skal stå pyntet og klart i vinduskarmen, og helst skal det være sol.  Men hvorfor? Hvorfor feirer vi egentlig fastelavn?
veganlifechoice.wordpress.com
FASTELAVN; I følge wikipedia stammer begrepet "fastelavn" fra det tyske ordet fasten-aben som betyr kvelden før fasten.  Fastelavn som høytid strekker seg over tre dager, nemlig fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag. Allikevel feirer de fleste av oss kun søndagen, som i følge kristen tro skal komme 7 uker før første påskedag. Til opplysning avslutter askeosndag fastelavn-  og er samtidig innledningen til den førti dager lange fasteperioden som kommer før påske.  Fastelavn har røtter tilbake til middelanderen. Og at fastelavn er festdager, høytid og tid for å spise seg opp før fasten tar til for alvor, er det hisorisk sett ingen tvil om. Fastelavnssøndag ble tidligere kaldt fleskesøndag, og en av mange skikker forbundet med denne søndagen skal ha vært å spise ni ganger i hvert hjørne av stua. Husbond med fru og tjenestefolk tok da til seg mat som flesk, fet suppe og melboller, noe som anses som årsaken til at vi i dag godter oss med fastelavnsboller.
Fastelavnsboller ble ikke vanlig fastelavnskost i Norge før i på begynnelsen av 1900-tallet, og det diskuteres fremdeles hva bollene skal inneholde av godsaker. Noen sverger til vailjekrem, mens andre til syltetøy og vanlig krem, noen mener fastelavnsboller skal ha nøttekrem, mens andre igjen synes bollene i seg selv er utskeielse nok. Det kommer egentlig, som så mye annet, ann på hvor en kommer fra.

FASTELAVNSRISET; Den mest kjente fastelavnsskikken ved siden av fastelavnsboller er her til lands uten tvil fastelavnsriset. Fastelavnsriset har  røtter tilbake til før middelalders tid og skikken har antagelig kommet til Norge fra Sverige. Både dyr og mennesker kunne dengang få en omgang med riset for at de skulle bli mer fruktbare.
Riset skulle være av bjørk og det var i hedensk tid knyttet mye overtro til bjørka. Bjørkeriset skulle på denne tiden av året bære knopper fulle av liv, og bjørkekvisten ble gjerne kalt livskvist. Bjørkeris som ennå ikke hadde fått blader hadde selve fruktbarhetens kraft i seg. Knoppene som sprang ut
ble også tolket og kunne gi varsler om vær og avling. Innen kristendommen gir risingen assosiasjoner til Jesu lidelseshistorie og som innledningen til fasten, men skikken med livskvisten og rising er eldre enn kristendommen. Skikken med å rise kvinner, særlig de barnløse for å gjøre dem fruktbare er eldgammel og den ble også holdt i hevd lenge etter at kristendommen gjorde sitt inntog. Det dekorerte fastelavnsriset er av tysk opprinnelse, de tidligste fastelavnsrisene var pyntet med tøybiter i sterke farger i stedet for fjær.

Tradisjonen tro. Søndag 7 uker før påske er bollene er bakt, spist og riset står på hylla og skinner i all sin prakt. I år er knollene mange. Vi tenker at det er et godt tegn

No comments:

Post a Comment

feel free to comment:)