DAY 32: minerals are a girls best friend..

Lyver reklamen, eller er det slik at sminken jeg har brukt tusenvis av kroner på faktisk har noe for seg? og hvordan var det egentlig med mineralene igjen? hva var det nå de var godt for?

Stadig flere har fått med seg at mineral-makeup er langt bedre for huden enn tradisjonelle foundations. Dette fordi makeupen er laget av naturlige mineraler, helt uten kunstige tilsetningsstoffer som parfyme eller konserveringsmidler. Velger man mineralbasert makeup er sjansen for å pådra seg hudirritasjoner og allergi langt lavere enn dersom en velger tradisjonelle makeupmerker. Og sånn er det vel kanskje med maten vår også? At det vi putter i oss er bedre for oss dersom vi klarer å holde hodet over vann å velge naturlige alternativer? So far, so good! Men er det sant? bruker de ekte mineraler i sminken, eller er det bare tilsyns, og hvilke mineraler var det egentlig en skulle ha iseg igjen? Er vi gode nok på å passe på?
  
HVA ER MINERALER?
Mineraler kan være rene grunnstoffer (eks. jern eller sink) eller sammensetninger av flere grunnstoffer (bl.a. oksider og salter). Man kan også dele mineralene inn i gruppene hovedmineraler og spormieraler, noe som kaskje er mer normalt å gjøre når en snakker om mineraler en bør få i seg gjennom kosten. I følge Dr. Irene Hage skal en ha 100 mg eller mer- daglig-  av hovedmineralene. Som hovedmineraler regner en: Kalsium, Magnesium, Fosfor, Svovel, Natrium, Kalium og Klorid. Som spormineraler regnes: Jern Sink, Kobber, Mangan, Krom Selen, Silicium og Jod. Spormineralene skal en ha mindre enn 100mg av daglig. Sinkoksid, Titaniumdioksid, Jernoksid, Mica, og Bismuth Oksiklorider vanlige ingredienser i sminke basert på mineralser som for eksempel I.d.Bare minerals. Som nevnt over trenger en minst 100 mg av hoved og spormineralene daglig gjennom kosten for å kunne fungere optimalt. Mineralene er ikke bare viktige, men essensielle- på lik linje med vitaminene-  for et sunt kosthold og et godt liv. Vitaminer og mineraler spiller en nøkkelrolle i å forebygge kroniske sykdommer som hjertesykdom, kreft, leddgikt, grå stær og også selve aldringsprosessen. Det kan være vanskelig å få i seg alt en trenger av alle mikroernæringsstoffene gjennom maten i løpet av en dag, og derfor kan det som regel nødvendig med tilskudd. Likevel vil jeg i avsnittene under ikke vise til tilskudd, men vise hvor en kan finne mineralene på naturlig vis, og hvor mye en trenger av mineralene daglig for å kunne fungere.

KALSIUM:  Kalsium inngår i mange av kroppens funksjoner, blant annet i enzymsystemet, immunsystemet og nervesystemet. Normal hjertefunksjon og muskelaktivitet er avhengig av nok kalsiumtilskudd daglig. Det samme gjelder blodcellene våre, da kalsium spiller en viktig rolle i blodets evne til å levre seg.Mangel på kalsium kan vise seg i uro, nervøsitet, depresjon, irritabilitet, tics i ansiktet, søvnløshet og økte menstruasjonssmerter. Kalsium finnes i kornprodukter og grønne grønnsaker, løvetann og brennesle, nøtter, frø, bønner, melkeprodukter og fisk. Hvor mye trenger vi? Avhengig av livssituasjon/graviditet etc trenger en mellom 500-1200 mg daglig. Kalsium er et mineral som tolereres godt og det rapporteres sjeldent om forstopningssymptomer. For mye kalsium kan event. gi forstoppelse.

MAGNESIUM: Magnesium er et ekstremt viktig mineral. Det inngår i over 300 enzymprosesser i cellene, hvor hele 99%av alt magnesium i kroppen befinner seg. Magnesium er involvert i både energiproduksjonen og i omsetningen av karbohydrat og fett, det inngår i nesten alle hormonelle reaksjoner og medvirker til dannelsen av protein.Mangel på magnesium kan vise seg i muskelkramer, hjertekrampe, høyt blodtrykk, urolige ben og  arytmier. I tillegg kan magnesiummangel øke risikoen for åreforkalkning, og hos gravide;økt risiko for svangerskapsforgiftning og høyt blodtrykk.
Magnesium finnes i: alle former for nøtter og frø, samt i grønne grønnsaker, fisk og melkeprodukter.
Tilskudd av magneium hjelper ved mestrasjonssmerter og PMS(får musklene i livmoren til å slappe av) Kan også hjelpe astmatikere ved at musklene i luftrørene slapper av og derav øker luftpassasjen.
Hvor mye trenger vi? vi trenger mellom 300-600 mg hver dag. Tolereres godt. Ikke observert forgiftningssymptomer ved inntak av magnesium som tilskudd. Kan gi diare ved inntak over 1000mg daglig.

FOSFOR: Fosfor er viktig for oppbygningen av tenner og knokler. Kalsium og fosfor arbeider tett sammen, men for mye av det ene, kan utkonkurerre det andre. Fosfor finnes i nøtter og frø av alle slag. I bønner, eggeplommer, fullkornsprodukter og i de fleste grønnsaker og frukter. Hvor mye trenger vi? mellom 900-1100mg daglig.  Sikkerhetsgrense ; ikke kjent.

SVOVEL:  er viktig for huden, håret, neglene og nervesystemet. Det er et viktig grunnstoff for tarmslimhinnen og motvirker matvareintoleranse. Svovel finnes i løk, hvitløk, og kål- I fisk, egg, kjøttprodukter og bønner. Hvor mye trenger vi? Ingen klare svar, men antageligvis rundt 500-800mg daglig, noe de fleste naturlig får gjennom kosten. Ingen kjent sikkerhetsgrense, men svovel er generellt ufarlig. 

NATRIUM:Natrium inngår som en viktig ingrediens i alle cellene våre Mineralet medvirker -sammen med kalium og klorid- til å opprettholde væskebalansen i kroppen. Binyrene har bruk for natrium for å kunne danne adrenalin, på samme måte som natrium deltar i dannelsen av blant annet magesyre, spytt og galle. Natrium finnes i : bordsalt, brus, ferdigmat og (OBS hodepinetabletter) Mangel på natrium fører til lavt blodtrykk, svimmelhet, kramper, hodepine, smerter i armer og ben, kvalme og oppkast.
Hvor mye trenger vi? 1000-5000mg /dag. De fleste får i seg mer enn nok natrium ved et normalt kosthold. Natrium tolereres godt, men ved væskeansamling i kroppen, hjertesvikt og høyt blodtrykk bør inntaket begrenses.

KALIUM; Som vist over er er kalium(med natrium) viktig for væskebalansen i kroppen. Kalium er også særs viktig i forhold til nervesignalene som sendes for å kunne opprettholde et normalt blodtrykk. Kalium inngår i omsetningen av fettstoffer, karbohydrater og proteiner og er viktig for syre-base-balansen. Kalium finnes i grønnsaker og frukt, nøtter og frø, bønner, linser, egg og melk. Kaliummangel ses ved: langvarig diare og oppkast. Kaffe, sukker og alkohol øker utskillelsen. Hvor mye trenger vi? mellom 2000-5000mg daglig. Tåles godt, ingen kjente sikkerhetsgrenser ved kostinntak. Skal en ha tilskudd må lege konfireres.

KLORID: finnes som natrium, i vanlig bordsalt.OBS: mineralet klorid, sånn kun for ordensskyld(!) er noe helt annet enn klor, som en finner i svømmebasseng. Klorid er viktig for væskebalansen i kroppen og er medhjelper i dannelsen av magesyre. Klorid er bakteriedrepende og fremmer leverens avgiftningsfunksjon. Hvor mye trenger vi? 2000-5000mg daglig. Klorid tolereres godt, men ved væskeansamling i kroppen, hjertesvikt og høyt blodtrykk bør inntaket begrenses.

JERN; er et av de viktigste sporstoffene. Det meste av jernet inngår i de røde blodlegemene våre, litt mindre inngår i musklene og noe blir lagret i leveren og milten. Jern finnes naturlig i : lever, innmat, kjøtt og fisk. I brun ris og fullkornshvete, i nøtter og frø, i grønne grønnsaker, i bønner, linser, druer og rosiner. Jernmangel kommer til utrykk ved: blekhet, nedsatt immunforsvar, tretthet, hjertebank, øresus, følelsesløshet i armer og ben, og utviklingsproblematikk hos barn. Som regel får en nok jern gjennom kosten og jerntilskudd bør kun tas etter samtale med lege. Hvor mye trenger man? 5-10mg daglig, helst gjennom kosten. OBS: for mye jern kan øke dannelsen av frie radikaler, noe som i sin tur kan øke faren for å utvikle kreft m.mer.

SINK: sink er som magnesium en viktig faktor i mange enzymprosesser. Den høyeste konsentrasjonen av sink finner man i ørene og øynene og sykdommer i disse organene kan ofte bedres ved sinktilskudd. Sink stimulerer melkeproduksjon hos ammende mødre, og det sies at mødre med nok sink aldri blir rammet av fødselsdepresjon. Sink finnes i : alle slags nøtter og frø. kjøtt, innmat og fisk, i brun ris og i bønner, samt i mange grønnsaker. Sinkmangel fører til: tretthet, nedsatt immunforsvar, langsom sårtilheldning, lavt blodsukker og dårlig sædkvalitet hos menn. Hvor mye trenger vi? variabelt avhengig av forbruk. 15-20 mg daglig, dette får en normalt ikke i seg gjennom et normalt kosthold. Overdosering av tilskudd kan føre til kvalme og diare, samt fortrenge opptak av kobber.

KOBBER: Kobber er en forutsetning for at kroppen skal klare nytteliggjøre seg vitamin b12 og jern. Spormineralet har betydning for energiproduksjonen i cellene og for dannelsen av pigment i huden.
Kobber finnes i: kjøtt, fisk, fullkornsprodukter, nøtter og frø, bønner og linser. Tegn på at kroppen mangler kobber: Tap av pigment i huden, tidlige grå hår og generelt hårtap. Kobbermangel kan medføre depresjon. Hvor mye trenger vi? 2-3mg daglig.  OBS: ikke ta kobbertilskudd uten å snakke med legen din.

MANGAN:  Mangan er viktig for energiproduksjonen i cellene samt viktig for forbreningen av karbohydrater, proteiner og fettstoffer. Mangan er også viktig for reproduksjon og knokkelvekst, for hukommelsen og er viktig for blodsukkerreguleringen. Mangan finnes i te, fullkornsprodukter og brun ris, i nøtter, frø, bønner og linser. Mangel på mangan ses i form av blodmangel, hudfornadringer, utslett, hjertebank, nedsatt hårvekst og tap av hårfarge. Hvor mye trenger vi? 2.5mg pr. dag. Man bør aldri ta større doser enn 20 mg.

KROM: krom spiller en viktig rolle i blodsukkerbalansen. Blodsukkerstigning skyldes ofte mangel på krom. Mangel på krom kan gi grå stær. Hvor finner man krom? Nøtter og frø, bønner og linser, ølgjær, fisk, kjøtt svart pepper, grønnsaker og frukt. Hvor mye trenger vi? det er ikke blitt observert forgiftninger av krom usikkert hvor mye en trenger hver dag.

SELEN: Selen er uhyre viktig for en lang rekke prosesser i kroppen. Selen inngår som en viktig faktor i avgifningsprosessene i leveren, selen beskytter mot kreft, selen er viktig for skjoldbruskskjertelen og reduserer symptomene ved  leddgikt og astma. Ved mangel på selen kan normalt harmløse virus opptre aggresivt. Mangel på selen kan gi svangerskapsforgiftning og selen er svært viktig for kvaliteten på sædcellene. Selen finnes i nøtter og frø, i opp,hvitløk, ølgjær,fisk og skalldyr. Samt i bønner, linser egg og brun ris. Hvor mye trenger vi? Jorden i nordern er ekstremt fattig på selen. Ved et gjennomsnittelig norsk kosthold vil en bare få i seg 24-40%av den mengden selen vi egentlig trenger daglig. Likevel skal en være forsiktig med tilskudd, da tilskudd er "falskt" selen- (selenitt). Organisk Selen( gjærselen)tolereres godt og en kan ta opp mot 1000 mikrogram daglig.

SILISIUM: er viktig for dannelsen av knokler og bindevev. Mangel på silisium kan føre til vekstforstyrrelser, svekkelse av benbygningen og misdannelser i skjelettet. Hvor mye trenger vi? 30-40mg daglig. Ingen kjent sikkerhetsgrense, silisium tålereres vanligvis godt.

JOD: Jod er en viktig komponent for stoffskiftehormonene våre og har stor betydning for energien. Jod har en antibakteriell virkning. Jod finnes i havsalt, i skalldyr, alger,fisk og eggeplommer. I kjøtt, brun ris, grønt og frukt. Mangel på jod gir struma, en sykdom der stoffskiftet nedsettes og skjoldbrukskjertelen blir forstørret. Hvor mye trenger vi? 70-150mikrogram dagnlig. Gravide og ammende skal ha 150-200mikromgram daglig. Sikkerhetsgrense. Jod som tilskudd bør foreskrives av lege.

BARE MINERALS - 100% NATURLIG
Sminke basert på mineraler har eksistert i tusenvis av år. Det sies blant annet at Cleopatra brukte knust mica som kroppsskimmer, og på mange måter er vi vel kommet tilbake til historiens begynnelse når det kommer til make up. For brått er det blitt stas å igjen benytte seg av mineraler som befinner seg naturlig i jorden, i jord, stein og lignende, fremfor å ta i bruk kunstige etterligninger.  Grunnene til at denne typen sminke er blitt så populær er enkel. Det er den mest naturlige sminken på markedet. Mennesket vil nærmere naturen igjen. I mat og i sminke. Og jeg tror det har noe for seg.  
For ordens skyld; de vanligste ingrediensene i mineralholdig sminke: Sinkoksid (Zinc Oxide) Rent mineral, beroligende, talgregulerende, UVA og UVB-filter, vannavstøtende Titaniumdioksid (Titanium Dioxide) Rent mineral, UVB-filter Jernoksid (Iron Oxides) Rent, brunfarget mineral
Mica (=Kråkesølv) Rent, lysreflekterende mineral Bismuth Oksiklorid (Bismuth Oxychloride) Rent, lysreflekterende mineral

No comments:

Post a Comment

feel free to comment:)