DAY 67: vekt er kun et tall

picture from this GREAT BLOG: icufitpt.blogspot.com
Likevel styrer tallene oss. Eller tanken om tallene. Hvor mange kilo skal du slanke vekk før sommeren?
Strandliv. Sol og sommer, måkeskrik og utepils. Grilling i strandkanten og lyden av bølger som sakte slår mot svalberg. Bikinisesongen- den nærmer seg nå- i medvind. Og jeg er klar. Til tross tydelige tegn på at jeg har levd godt gjennom hele vinteren. Jeg har ikke sultet, og det ser ikke slik ut heller. Jeg er sunn og normalvektig. Likevel blir selvbildet ofte farget av andres oppfatninger av hva jeg bør veie. Av hva samfunnet har bestemt at er min idealvekt gjennom stadig å tilby BMI- kalkulatorer,  rakke ned på vakre, såkalte fhm chubbye modeller, og sist, men ikke minst å fremstille livet som sylfide bedre enn noe annet. For å være tynn kan lett sammenlignes med å være lykkelig, men lykken skapes ikke av vekt og mangel på fett. Lykken finnes over alt, en må bare tillate seg selv å føle den. Der den er- i den kroppen en har.  Lag en kake og gå ned i vekt Vekt er kun et tall og likevel lar vi oss styre. Vi lar oss villig måle og veies, og koser vi oss ekstra, så må vi pines senere. For det skal ikke synes at vi lever godt. Ta et hvilket som helst kvinneblad og du vil finne både oppskrifter på den beste sjokoladen og hvordan en kan gå ned minst fem kilo før sommeren, eller julen eller påsken- Eller pinsen, 17 mai eller hva enn høytid står for døren. Dobbeltmoralsk av dimensjoner, men vi kjøper løynen i den tro at vi skal klare begge deler, både bake kaka og miste kiloene. Jeg baker alltid, og mister aldri. Men jeg har det godt! Og det er jo det som betyr noe, eller som bør bety noe, men noen ganger faller jeg i fellen. Jeg ser ikke det vakre smilet jeg har blitt fortalt jeg har, eller de flotte øynene, jeg ser bare håndtakene i siden som ikke burde vært der hvis jeg var perfekt. Noen ganger skulle jeg ønske jeg var perfekt, men jeg er ikke perfekt. Og trenger ikke å være det heller. Heldigvis.
Tallene styrer oss -Hvor mye veier du? Og synes du det er ok å si det høyt, eller blir du flau- som om du har noe å skjule hvis noen spør. Som om tallene på vekten sier noe om oss, om hvilke verdier vi har i livet. Tallene måler kun gram og kilo, ikke lykke, livserfaring, glede og sorg. Mens halve verden sulter, slanker resten av verden seg. Og hvorfor? Det er et paradoks egentlig, at ved de fleste alvorlige sykdommer vil vekten reduseres kraftig. Ofte er også vekttap et viktig symtom på sykdom, og er en blitt syk, skal en passe seg så en ikke går videre ned i vekt. Er en frisk, derimot (..) parkadoks.
Det handler om hvordan vi våger å se oss selv. Når alt kommer til alt. Tør vi være lykkelige med den vekten vi har og stå for det?! Tør vi å la verden skape sine perfekte modeller av liv og glede,og nøye oss med virkeligheten?  Jeg tør. Jeg er lykkelig.. Jeg er god nok som jeg er!

1 comment:

  1. Flott tekst! Jeg vil både ha kake og flat mage, men det er lettere sagt enn gjort. Jeg er stadig på jakt etter den gylne middelvei! :)

    ReplyDelete

feel free to comment:)