DAY 143: en tynn kropp er ikke verdt et lengtende sinn

Lavkarbo. Jeg har forsøkt, jeg har blitt bevisst- og nok er nok
Lavkarbo- lchf- atkins. Whatever you name it. I´m done. Jeg har lest bøkene, jeg har spist det falske sukkeret og jeg unngått brød, pasta, ris, knekkis, øl, chips, gulerøtter og frukt. Men nok er nok. Livet er for kort. Og jeg nekter å leve det uten å nyte det. So this is me. I´m done. Iallefall med skolebok -lavkarbo-biten. For det kommer ikke til å funke for meg i det lange løp. Jeg kjenner meg selv for godt. Jeg er for opptatt med å nyte livet.




- En revulusjon, tenkte jeg mens tanken på LCHF festa seg.
I begynnelsen, før jeg visste bedre. Jovissst er det det er det som skal til, fortsatte jeg- For at jeg skal finne min egen sti i kostholdsjungelen. Lavkarbo. Det nye "it" . Jeg kan fint klatre den hellinga tenkte jeg og så sola skinne der i andre enden av skogen full av fristelser. - Lett, tenkte jeg. Ikke noe problem. Jeg slukte det rått. Alt jeg kom over av artikler, bøker, avisoverskrifter. Slukte all info -uten noen gang å sette spørsmålstegn. Jeg bakte knekkis, bakte brød- Lagde supper og salater. Jeg leste - lærte, og ord for ord ble jeg  hekta, frelst, kall det hva du vil. Jeg formodelig jogga meg inn i nærmeste helskostbutikk og hamstra godsakene, prøvde godsakene(…) og så skjedde det noe. Midt imellom alt fettet og mangelen på ekte sukker skjedde det noe. Og tanken festa seg. Den formoderlig snek seg usett, umerket inn i mitt lille kostholdsparadis. Og den hveste…sssss..- Falsssskt sssssukker? - …really? først med små bokstaver, lavt, for så å bli stadig tydeligere.…virkelig..ihshjjj... skal du spise alt det der fettet? Alt det fettet du før var livredd, det du før med stor presisjon alltid skar vekk fra middagen. Really? sthjssss…

Vet vi egentlig nok om lavkarbo diettene? ...Og er det egentlig slik at de er så sunne som de påstår og være. Eller blir vi lurt? fleip eller fakta liksom?

Lege of forsker Espen Rostrup skriver fantastisk. Han skriver informativt, lettleselig og seriøst. Om de fettrike lavkarbo dienttene. Om mytene. Om forskningen bak. Han svarer på de spørsmålene du ikke visste du hadde engang og han gjør det på en stillferdig måte uten å virke som en bedrevisser. - jeg er fan. Man kan mene hva man vil om lavkarbo- men mannen skriver godt. Og jeg tror på det han skriver. Det er nemmelig ikke sånn at jeg brått har mista trua på lavkarbo- jeg har ikke det- jeg har bare tatt en avstikker. Et sidespor. Jeg kommer nok frem til slutt okke som. Må bare finne min egen sti- og ikke minst hva som er målet... hva er målet? Jeg er fan- av Espens side- og jeg har ikke tenkt til å begynne å gjengi han engang. I all hans klokskap. Men jeg skal henvise deg. I ekte sykepleierånd. Spørsmål om lavkarbo? Sjekk ut siden Dr. Espens side HER. NÅ!

Jeg nekter å leve livet med påtvunget dårlig samvittighet
Det gikk opp et lys.Typ. Brått. Og tanken om at balanse er tingen snek seg inn i oppskriftene fyllt til randen ov nøtter, frø og knuste solsikkekjerner. Balanse. Til og med ordet i seg selv smaker godt. Jeg nekter nemmelig å leve livet med dårlig sammvittighet for å spise et eple. Eller ei gulrot. Jeg orker ikke å gå rundt å lengte(…) En tynn kropp er ikke verdt all den lengtinga. Alle de selvvalgte begrensningene i smaker og tekstur er ikke verdt det. Balanse. Jeg er overbevist om at det er greia. Livet skjer her og nå. Det er nemmelig ikke slik at livet brått begynner når (mind you-) /og dersom en noengang når utopien om at pila peker mot drømmetallet på vekta (…) det er ikke slik. Sagt det før og gjentar meg gjerne til det kjedsommelige. Vekt er kun et tall. Det er det andre som betyr noe. Hvordan du har det, hvordan du tar det. Føler deg. Har du det bra? Jeg har det ikke bra hvis jeg stadig føler meg snytt for nytelse, snytt for livet. Da har jeg det ikke bra. Jeg har det bra når ting er i balanse. Sukker er ikke nødvendigvis fienden- og du kan ta deg ei bolle (…) av og til- har jeg funnet ut. Men av og til. Er bra. Tror jeg. Mat for meg er nytelse, og jeg nekter å la meg kontrollere av sammfunnets syn på hvor mye jeg får veie, eller hvordan jeg skal se ut. Men når det er sagt, - jeg er ikke lykkelig som feit heller. Been there, done that. Not happy. As a fatty. Skulle ønske jeg var det egentlig, for da hadde liksom ting stilt seg litt lettere til. På en måte. Jeg tror på moderasjon og balanse. Jeg skal fortsette å la vær å spise kjøpebrød. Kjøpe-knekkebrød og andre lettvinte løsninger proppa med sukker. Jeg skal fortsette å lage mine egne lavkarbo knekkebrød fordi de smaker godt. Og fordi er de sunne. Og når det er sagt, det er ikke det at jeg ikke tror på lavkarbo. Og det det er viktig for meg å presisere(!) med største presisjon(!) at jeg tror på at et kosthold med et lavt karbhohydratinnhold er bra for oss. Jeg tror på at et kosthold der sunt fett og få karbohydrater står i fokus gjør oss godt. Gjør blodsukkeret vårt godt. Og fettforbrenninga. Jeg tror ikke at vi mennesker var ment for kostholdet som dagens moderne samfunn på mange måter legger opp til at vi skal spise. Et kosthold fullt av sukker. Tydelig merket og tydelig gjemt sukker. Melkesukker. Fruktsukker. Jeg tror vi har godt av å tilegne oss kunnskap om hvordan sukker (les karbohydrater) påvirker blodsukeret vårt og derav også forbrenningen.  Jeg tror også at hvis en er bevisst, så kommer resten av seg selv.

Jeg har blitt bevisst- jeg har valgt en vei
Jeg trenger  ikke spise et eple hver dag. Nå som jeg vet at det er like mye sukker (les; fruktsukker påvirker blodsukkeret vårt like mye som raffinert sukker) i epler som i cola. Jeg trenger ikke spise 3 knekkebrød i den tru at det er sunnere enn brød ( når jeg vet at karboinnholdet er omtrent likt). Jeg har slutta å spise en liten bit sjokolade på vei hjem fra jobb( trenger ikke blodsukkerstigninga for å holde meg våken- har spist godt til lunch) og(!) jeg trenger ikke stresse med å spise fem måltider om dagen for å holde blodsukkeret i sjakk/metthetsfølelsen og forbrenninga ved like.
Jeg kan spise når jeg vil. Og jeg kan være så bevisst jeg vil, eller ikke vil. Når jeg velger det selv.
JEG VELGER LIVET! MATEN, HVOR MYE OG NÅR!
Folk får bli så tynne de bare vil med et strengt lchf kostold. Jeg er fin som jeg er. 

2 comments:

  1. What a great site you have created - your pics are fantastic!! Stopping in to follow from the blog hop - hope you can visit and return the favor soon :) www.shaunanosler.blogspot.com/

    ReplyDelete
  2. Jeg har vel i grunn kommet til samme konklusjon, men det er utrolig ugreit å oppleve at vekten går opp og ikke makte å stoppe. Forøvrig, meget bra blogg. Har nettopp oppdaget siden din, via Rocketten vår! Jeg kommer tilbake hit, tror egentlig vi har mye å snakke om.

    ReplyDelete

feel free to comment:)