Day 154: barnløshetens pris

http://weheartit.com/entry/17935495
Jeg har alltid trodd det skulle være en smal sak. Å bli gravid. Å bære frem et barn. Så ble det ikke slik. Jeg kjemper, prøver, drømmer og håper. Ufrivillig barnløshet gjør vondt. Om igjen og om igjen gjør det vondt
Allikevel stopper ikke håpet. Hver eneste måned tennes det på nytt. Og hver eneste måned akkopagneres dette skjøre av drømmer om barnegråt og lengsel etter en voksende mage. Hvor langt er jeg egentlig villig til å gå i min søken etter å bli noens mamma?
-det er bare å ikke tenke på det, sier de. De som ikke vet hva annet de skal si. Eller som tror i all sin vennlighet at ufrivillig barnløshet er noe en simpelthen kan tenke seg ut av. Som om ren tankekraft kan åpne tette eggledere eller produsere flere egg hvis det er tomt. Egentlig grenser det til tankeløshet. Denne vennlige paraden av ord som engentlig ikke betyr noe. Det blir jo faktisk litt som å si at enhver med en voksende svulst eller lungebetennelse kan tenke seg til bedre tider.
- Det er bare å ikke tenke på det, sier de. De tankeløse.
- Neivel, tenker jeg, mens jeg smiler vennlig og lurer på om de i så fall har oppskriften for hvordan jeg kan unngå akkurat det. Å tenke på det jeg ikke burde tenke på. Men det har de aldri. De bedrevitende.

- Tenk på noe annet, sier noen. Okkuper tankene dine, gjør andre ting. Og for Guds skyld- Ta en pause i prøvinga, formander  de mens de mumler om viktigheten av nytelse uten prestasjonsplikt. Om bare å nyte hverandre, om å forsøke andre stillinger- huske å ligge med bena opp. Om å ligge i ro etter selve herligheta.
Tipsene er mange og i og for seg gode tips, men luringene som lirer de av seg gir meg ikke spesiellt mye kredit i egenskap av å ha lett etter løsninger i snart to år. Hvis det var så lett å bli gravid ville jeg ikke sittet her i dag og lurt. På hvor langt jeg egentlig er villig til å gå gå for å bli noens mamma

Jeg har alltid tatt det som en selvfølge at jeg som ung, sunn og frisk ikke skulle ha noe problem med å bli gravid. Å få til dette som på så mange nivåer representerer selve kvinneligheten. Å bli gravid. Å bli med barn. Ha ei bolle i ovnen, være i lykkelige omstendigheter (...) Hadde aldri trodd det skulle være så vanskelig. Og hadde aldri trodd jeg skulle oppleve barnløshet som så skamfullt. At jeg skulle skamme meg over min egen utilstrekkelighet. Som kvinne på en måte. Men det er akkurat slik det føles. Som en skam. Fordi jeg -og vi ikke får det til. Fordi jeg måned etter måned må se skuffelsen i min manns øyne til tross for hans tapre forsøk på å skjule nettopp dette ene.
Skuffelsen.
Som ligger mellom oss som usnakket terretorium ingen av oss orker å begi oss ut på. Fordi ordene allerede er sagt i taushet og forstått uten å måtte bli ytret. På en måte. Skuffelsen som står rakhodet mellom skammen og irritasjonen mens følelsen av urettferdighet svirrer målløst omkring.
16 åringer får det til. Folk som aldri burde ha fått det til får det til. Hva er galt med meg? Med oss? Hvorfor skal det være så himla vanskelig for oss?

Ei lita ei, eller en liten en. Som vi kan elske. Være mamman og pappan til. Det er alt vi ønsker oss. Oppussingen av badet kan vente. Gjesterommet er ikke så viktig. Bil og vogn og alt det andre betyr ikke så mye bare vi kunne fått til dette ene. Men litt etter litt innser vi at veien kan bli lang å gå.

Jeg har tatt på meg sekken, pakket den full av ubehagelige legebesøk, blodprøver,urinprøver, eggløsnings-og  graviditetsprøver. Jeg har pakket narkose, en haug med dop i form av smertestillende, kart og kompass. Resepter på håp og utholdenhet er med. Vi er loaded på hormoner og stillingene er studert.

Jeg er ikke gravid.
Enda.
Kanskje kan jeg aldri bli det.
Men jeg er villig til å gå langt.

12 comments:

  1. Kjære deg! Jeg vet hvordan du har har det. Fordi jeg har vært der..
    Jeg fikk aldri barn. Selv om jeg ønsket meg. Mer enn noe.
    Hvis det ikke blir barn på deg..så blir smerten mindre.
    Lykke til.
    Jeg sender en klem..selv om jeg ikke kjenner deg.

    ReplyDelete
  2. tusen takk Bente. Det betyr mye for meg at du skrev dette. Det er som om det å ikke kunne skal ties ihjel på en måte, og jeg er lei av det... Tusen takk for vennlige ord. Sender en klem tilbake

    ReplyDelete
  3. Bror og kona prøvde i 6 år før de fikk den nydeligste jenta du kan tenke deg...jeg tror alt de måtte gå gjennom og alle de sorgene på veien var med på å skape akkurat denne spesielle jenta...hold ut <3

    ReplyDelete
  4. Det er urettferdig.. Jeg ønsker dere alt godt og lykke til. Kanskje det en gang blir deres tur!

    ReplyDelete
  5. Så sårt...det må være fryktelig vondt å håpe så mye gang etter gang uten å få det ønskede resultatet. Livet er ikke rettferdig.

    Takk for tips om hva man ikke bør si. Mange av oss sier disse tingene fordi strofene antagelig har gått i arv i generasjoner og liksom blitt en sannhet. Og etter det sluttet vi å tenke selv... Jeg lover - jeg skal aldri si noe slikt til noen som ønsker seg barn men ikke kan få dem når de vil. Aldri. Fikk helt vondt i meg etter at jeg leste dette innlegget.

    Kjenner deg heller ikke (enda) men sender deg likevel en klem og en virtuell firkløver. :)

    ReplyDelete
  6. Tusen takk Lisa og Kristine. Kommentarene deres varmer og brått innser jeg at vi kanskje ikke er så alene lell, mannen og jeg.. tusen takk

    ReplyDelete
  7. Jeg har tenkt på deg etter at jeg leste innlegget ditt.. du nevner skam. Det er rart at vi føler skam over noe som ikke kan skammes for.. jeg skrev et innlegg om dette med barn. For en stund siden.

    http://hm-bente.blogspot.com/2010/11/ingen-barn.html

    :-) ha veldig fin dag!

    ReplyDelete
  8. Takk, Renate for at du deler dette! Det er SÅ viktig at tanker og følelser som medfører skyld og skam får komme fram i lyset, sånn at andre i samme situasjon kan lette litt på hjertet. Du er en flott kvinne med eller uten barn som skal være stolt av den du er! vil bare også si at jeg har byttet bloggnavn og adresse.. sånn at vis du vil inn å kikke, så går det ikke på 'det søte landliv' lenger. rubbel&bit-home er det nye, for enkelhetens skyld, siden jeg har bloggbutikken med samme navn ;) Ha en super dag! klem Lillian

    ReplyDelete
  9. Du er ikke alene! Vi er i samme situasjon, og det gjør så vondt vondt vondt. Men vet du hva, du og jeg skal ikke gi opp! Jeg for min del tror på en Gud som er opphavet til alt liv, og derfor legger jeg dette ønsket, håpet og denne bønnen over på Ham; både for meg og for deg. Du er sterk og tøff som deler. Alt godt til deg.

    ReplyDelete
  10. Synes det er veldig tøft av deg å skrive dette innlegget! Jeg setter veldig pris på å lese det. For jeg får ofte spørsmålet når skal dere ha barn da? Og jeg svarer alltid, hvem vet om man kan få barn? Og alle ser rart på meg. Jeg vet at mange rundt meg sliter, og denne typen spørsmål er krenkende! Hvem vet hva som kan skje når tiden kommer, ønsker og hva man kan fra naturens side er to forskjellige sider av en sak. Jeg jobber som en del av en fødeavdeling nå, og så nylig ett par som ventet 11 år på sin lille jente. Så stå på! :) En liten virituell klem!

    ReplyDelete
  11. Du er tøff og sterk som klarer å dele øyeblikkene hvor du er som svakest. Håper virkelig du klarer å la være å føle deg ufullstendig - du er fullstendig kvinne uansett!!! Jeg vil aldri kunne forstå hvordan du har det - for jeg er ikke der. Og ja du har så rett, vi er alt for kjappe til å dømme. Vi forventer at alle skal få barn og er ubetenksomme og spør og blir flaue og tause når noen svarer at de ikke får det til. For noen fungerer de såkalte gode rådene om å ikke tenke på det, men ikke for alle. Jeg er stolt av å kjenne deg og stolt av den du er blitt. Er stolt av stemmen du gir de som sliter og at du står fram slik at et sårt tema ikke blir tiet i hjel. Du skal ikke føle skam for noe du ikke kan noe for. Håper du får oppfylt drømmen din på en eller annen måte.
    Stor klem Renate den eh store.....

    ReplyDelete
  12. Kjære vakre, nydelig Renate. Dette er vel 3/4 gangen jeg leser dette innlegget. Hver gang så får jeg utrolig vondt av dere, samtidig er jeg så stolt over den personen du har blitt!!! Du er et av de varmeste menneskene jeg vet om, og er det noen som fortjener å lykkes så er det du (dere). Skam og skyldfølelse er en kjent følelse for oss begge og med bruk av fornuften så vet vi at den er helt malplassert!! Jeg har ingen erfaring med barnløshet, men du vet hvor skoen trykker for min del - og situasjonene kan sammenlignes på den måten at det er ikke VÅR skyld!!! Vi har IKKE gjort noe galt!!! Du er tøff og sterk som deler det som kan oppfattes som dine svakeste øyeblikk - men det at du deler dem gjør de faktisk til dine sterkeste øyeblikk. Og vet du - du kan ikke tenke deg gravid det går ikke, men du kan tenke positivt hvis du klarer - du kan finne små gleder i det du har rundt deg, mens du fortsetter prosessen som en dag vil kunne gi deg det du ønsker deg mest i hele verden. Jeg krysser alt jeg har av fingre og tær for at dere endelig skal lykkes. Jeg vil også være her for deg hele veien hvis du ønsker og trenger det. DU er verdifull bare som den du er selv om du ikke har tittelen mamma riktig ennå, men det kommer!!! Lykke til. Og tusen takk for at du deler det som gjerne ties ihjel. Håper jeg blir like tøff som deg å tør å dele mitt på min blogg.

    Stor klem Renate den store :-D

    ReplyDelete

feel free to comment:)