day 160: når livet blir tydelig

Noen ganger står alt så klart for en. Hva som er viktig i livet, hva som egentlig betyr noe. Som et blaff, som en påminnelse ligger den der, klarheten. Om de viktige tingene. Så forsvinner den igjen

Og kanskje er det naturlig. At vi mennesker ikke er ment til å alltid føle alt så sterkt. Så nære. Kanskje ville vi blitt gale av det, småpsykotiske dersom vi skulle gått å tenkt over livet i envher gitt situasjon. Vært takknemmelige for livet, for at vi får leve det. Vi er ikke lagd sånn, vi mennesker, at vi kan det. Være tilstede å føle alt til enhver tid. Men noen ganger, noen ganger glimter det til i klarheten, i bevisstheten, i takknemmeligheten over  tilstedeværelsen. Oftest kanskje når vi står i fare for å miste tryggheten?  Det en en gang tok for gitt. Da er livet voldsomt, tydelig.  Tilstede.
Lars Lillo følte det, skrev om det, sang om det. Sånn som bare Lars egentlig kan. Og selv om kanskje ikke frykten alltid er det som representerer tilstedeværelsen så ligger den alltid der på lur- Frylten for å miste, og i det også visshten om det gode en har. Tydeligheten av livet selv på en måte.

..Det er bare deg. Din opplevelse. Livet tilstede. Selv om det er vondt akkurat nå så lever du. Tydelig og klart. Bruk det. Føl det. Lev. Tør å leve videre med en ny innsikt...l.Før du vet ordet av det er klarheten på vei bort .


No comments:

Post a Comment

feel free to comment:)