DAY 164: jul på sykehus

Sykdom og fortvilelse stopper ikke selv om kalenderen viser 24 desember. Men sjelen tar ei pause- hvis vi legger til rette for det

På vei inn ser jeg plakaten.  "St.laurentiuskoret synger julen inn".
Vi tropper opp med o2 kolber og katetre, dyner og pledd. Også er vi der. Og de er der. Og med ett er det som om verden stopper opp. Sykdom og lidelse blir borte for musikkens helende kraft og magi. Pasienten jeg har med meg griper hånden min og legger den mot ansiktet sitt. Klemmer om den, og vi vet- der og da- hun og jeg, at vi deler noe verdifullt. Gode øyeblikk. Vi er ikke lenger pasient og sykepleier, men to likestilte mennesker på et sted der sykdom og angst ikke finnes. Omgitt av julero og toner som løfter oss vekk fra sykehusets vegger og inn i noe annet.

For 47 året på rad synger St.laurentiuskoret julen inn på Ahus. Gamle og unge har troppet opp for å gi en gave som ikke kan kjøpes for penger. Julero. En pause. Magi. I løpet av minutter er alt forsvunnet og kun musikken står igjen, i en setting der det som er viktig betyr så mye mer.

Sender med dette en stor takk til alle de flotte medlemmene av det Fantastiske St.laurentiuskor! Keep up the good work! Dere gjorde julen på sykehus litt bedre, både for helsepersonell på jobb og for de som trengte det mest.

No comments:

Post a Comment

feel free to comment:)