DAY 178: Prøverørsbehandling; prisen på et barn

Hvorfor må ufrivillige barnløse betale skyhøye egenandeler i sin søken etter å bli foreldre når staten higer etter flere hender, kloke hoder og modige sjeler for å kunne møte fremtidiens eldrebølge?
I følge folkehelseinstituttet vil antall personer over 65 år i 2060 være mer enn dobbelt så høyt som i dag. Antall eldre over 80 år vil i befolkningen øke fra omlag 4,6-9,1 prosent og med viten om at sykdom og funksjonshemninger øker med alder er det ingen hemmelighet; Norske kvinner må føde flere barn! 
Forholder fødselstallene seg stabile med en fødselsrate nær 2 vil det ikke hjelpe å bygge nye sykehus og aldershjem for å ivareta eldres hjelpebehov i fremtiden. Vi vil være for få unge til å ivareta de eldres behov. Enkel matematikk. Norge vil trenge folk til å fylle stillinger, ikke bare tomme senger. 

Jens Stoltenberg oppfordrer i et intervju med Dagbladet juni 2011 norske kvinner til å føde mange barn. 
- Norge ligger helt i europatoppen med en fødselsrate nær to, sier Stoltenberg i intervjuet. Han fortsetter med høy fødselsrate er en av grunnene til at det går så bra i Norge at kanskje nettopp dette kan være en av løsningene på den kommende eldrebølgen. Det trengs flere barn som vokser opp til gode voksne. Hvem skal ellers ta vare på sittende regjering?

-Sittende regjering. Det finnes mange som vil. Bære frem. Ta vare på. Elske, forsørge og følge opp. Det finnes mange som lengter, venter og forsøker. Gang etter gang, mens staten mottar frukter av mislykkede forsøk i form av momsinntekt på tabletter, behandlinger  og preparater. Egenkostnadene på omlag 7000 kroner pr. prøverørsforsøk er for høy. Henger ikke på greip. Er uforståelig. Paradoksalt når statsministeren ønsker seg flere barn for å møte fremtidas utfordringer. Paradoksalt er det og at staten har satt et øvre tak på tre forsøk pr. par. Etter dette står barnløse par på bar bakke. 

I følge Rikshospitalet, ledende offentlig behandler av ufrivillig barnløshet i norge har omlag 3000 norske par til enhver tid problemer med å bli gravide. Hvert tiende par i fruktbar alder er ufrivillig barnløse, omlag 1500 prøverørsforsøk blir igangsatt bare ved rikshospitalet hvert år og rundt 6000 prøverørsforsøk gjøres årlig på landsbasis. Statsistisk sentralbyrå melder om antatt rundt 2500 fødte prøverørsbarn årlig. 

Prisen på et barn
Seksjonsoverlege Jarl Kahn uttaler til Telemarksavisa februar 2010 at det for fertilitetsklinikken Sør koster omlag 25.000 kroner å delta i skapelsen av et barn. Av dette dekker staten i følge Kahn 5.500 kroner. Det barnløse paret betaler for konsultasjon og medisiner selv, samt en egenandel, et beløp som vokser seg inn i de tyvetalls tusen dersom paret ikke treffer på første forsøk. Sykehuset står igjen med en sum på omlag 20.000 i andel som må dekkes av budsjett for innehavende år. 
Det er lett å forstå at det er lange køer på fertilitetsbehandling i Norge. Assistanse til kunstig befruktning kommer langt ned på listen over medisinske tilstander som bør behandeles på sykehus av sykehusets midler. Det er lett å forstå. 
Allikevel er det et paradoks. Og oppleves urettderdig for de som så gjerne ønsker hjelp.

Offentlig vs. privat hjelp
Mange ufrivillig barnløse velger å benytte seg av private tilbud i sin søken etter å bli foreldre. Med kortere ventetid, nærere oppfølgning og større fokus rettet mot service og komfort er kanskje ikke dette rart. Høyere kostnad og manglende offtentlig økonomisk støtte iberegnet. Noen velger privat. 
Det er ingen menneskerett å bli foreldre. Men skal det vireklig også her være slik at de med god økonomi skal komme først i køen. Bokstavelig talt? Er det greit å ta opp et forbrukslån for å i praksis kjøpe seg et barn? Å kjøpe seg plass i køen til en tjeneste som på ingen måte garanterer et positivt utfall av kjøpet.

Det er ingen menneskerett å bli foreldre. Det er ei heller ingen menneskerett å leve fri for diabetes, hjertesykdom eller andre kroniske lidelser. Det er ingen menneskerett å kunne se, høre eller bevege seg fritt uten funksjonshemning i eget samfunn. Likevel betaler staten for sykehusopphold til diabetikere, hjertepasienter og andre som måtte trenge sykehusinnleggelser av ulike årsaker. Staten gir støtte til operasjoner som kan forbedre syn og hørsel. Staten legger til rette for at det lages turstier og settes opp lysløyper, at det lages skispor og hogges nyskog. 
Å føde barn er ikke en menenskerett. Likevel anses det å bli  noens mamma eller pappa som en naturlig del av menneskets livssyklus. Å være ufrivillig barnløs kan føles som en funksjonshemmning da en ikke på egen hånd, uten hjelp, klarer å få til det som mennesket i årtusner har vært skapt for. Reproduksjon. Dog, ønsket om barn handler vel ikke så mye om reproduskjon som ønsket om å ta del i felles oppfattelse av hva livet dreier seg om. Barn. Barnebarn. Slekters gang. 
Å være ufrivillig barnløs rammer ikka bare ønskeforeldrene, men også ønskebesteforeldrene, ønsketantene og onklene, og vennene som står en bi i opp og nedturer mens de selv venter eller får. Et skår i gleden er de barnløse for alle de som handler i tråd med naturen og føder barn på naturlig vis. Barnløshet skaper avstand, avmakt og forskjell.

Det å ønske seg barn uten å få kan på mange måter sammenlignes med å leve med en kronisk sykdom. En lever i et stadig ønske om å kunne være som alle andre. Å få til på egenhånd det alle andre klarer lekende lett. 
Det er ingen menneskrett å kunne føde barn. Men likvel er det lov å ønske. Seg egne barn. Å få oppleve gravididtet og spebarnstid.

1 comment:

  1. Godt skrevet! Håper at alt ordner seg for dere til slutt!

    ReplyDelete

feel free to comment:)