186: vår tids største illusjon?

Har du brukt baderomsvekta som en pekepinn for hvordan kroppen din har det, må du tenke om igjen. Vekt er kun et tall og tallet forteller fint lite om fordeling av muskler og fett, matinntak og midjemål. Hvordan ser egentlig 90 kilo ut?
http://half-the-girl.com/2012/02/15/muscle-weighs-more-than-fat-and-this-just-in-the-earth-is-flat/


Hvor mye veier du? Du har garantert blitt spurt om det. Hos legen, av den personlige treneren, av spinningssykkelen og stepmaskinen, av venner og familie og av nettsider av ymse slag. Vekt opptar oss. Og kanskje er det ikke så rart. Tallene er der. Lyser mot oss fra glaserte forsider som alle har oppskriftene. Både for cupcakes og det siste av det siste innen aktiv vektnedgang. Også kalt slanking. Vi spiser og slanker oss. Slanker oss og spiser. Og det som engang fungerte for det ene er bannlyst av det andre dagen etter. Lavkarbo, høykarbo, Atkins, Rhode, Dna eller blodtype. Grønt er skjønt mens gult er kult? Eller var det omvendt? 
Har du prøvd? Å gå ned i vekt? Blitt bitt av bassillen. I så fall er du ikke alene.
I følge kk.no ønsker syv av ti kvinner å gå ned i vekt til enhver tid. Og det ingen grunn til å tro at mannfolka har det det spor annerledes. Vekt forteller noe om oss. Tror vi. Og kanskje er det slik at vi underbevisst tror, kanskje til og med håper, at lavere vekt er veien til økt lykke?

-Hvor mye veier du? Spørsmålet kommer lysende mot meg hver mandag. Gjennom nettsiden vektklubb.no som jeg følger til tross for bedre vitende. Jeg forteller meg selv uke etter uke at jeg blir mer bevvist på eget matinntak ved å være med på karusellen,  mens skepsisen mot dette jobber mot meg fra alle kanter. Jeg liker jo mat. Og det å redusere matinntak til inntak av kalorier fremfor nytelse av smak er noe jeg ikke vet om jeg er innstilt på. Men prosjekt er prosjekt og uansett utfall har jeg lovet meg selv å fortsette trenden resterende 30 av 90 dager. Da er jeg i mål, uansett tall og videre fokus. 
-Nitti dager, bestemte jeg meg for. For seksti dager siden. -I nitti dager skal jeg fokusere på sunnhet, matvaner og trening. Jeg skal bli sterkere, fastere og mer bevisst på hva jeg putter i munnen. Også skal jeg spare penger. Slik begynte prosjektet som har forandra kroppsfasong og holdning til livet. Men ikke vekten. 
Hva veier du? Vektklubb.no har allerede spurt om høyden min. I cm. Og derav funnet ut at jeg har en body mass index ( BMI) som er høyre enn anbefalt. Men jeg er uenig. Jeg er ikke tjukk. Jeg er ikke fet. Jeg har muskler og har alltid hatt det. Siden barneskolen har jeg veid mer enn de andre jentene, men ikke vært større i størrelse. Jeg har løpt, balansert på line, spilt håndball og fotball, spilt tennis og badmington. Jeg har danset jazz og klassisk, afrikansk og irsk. Klatret i trær og på vegg. Svømt, sprintet, rodd -og i rykk og napp hatt ski på beina. Jeg har vært aktiv. alltid vært aktiv. Og som de fleste andre kvinner rundt 30 vært igjennom perioder med økt eller redusert vekt i tråd med lykke og ulykke på kjærlighetsfronten. Men jeg har aldri vært feit. Selv om baderomsvekten tidvis har forsøkt å lure meg til å tro nettopp det. Baderomsvekten gir ikke annet enn et samlet tall for muskler og fett, væske, celler og organer. Baderomsvekten sier null og nada om fordelingen. Men vi tror det.

Hvor mye veier du? Det er mandag og i kjent stil plotter jeg inn tallet, vel vitende om at jeg ikke har gått ned i vekt siden sist veiing. Fornuften og følelsene i kjent drakamp. Jeg vet jo at tallene ikke betyr noe, likevel gjøres forberedelsene i kjent stil. Som et matra. For ellers blir det jo feil. Alle klærne av. Null mat før veiing. Null drikke. Helst skal jeg ha bæsja og. For da, kanskje da er tallet blitt lavere. Mer riktig. Det er som om tallet som plottes inn på nett setter standaren for egen følelse av oppnålese.. Som en rettesnor på hvorvidt prosjektet har noe for seg, Men vekta rikker seg ikke. Til tross for at jeg har gått ned en størrelse i klær. Til tross for at jeg har gått ned 8 cm rundt midjen, en cm rundt hver arm og 4 cm rundt låra. 
Jeg er lykkelig vitende om at 90 dagers prosjetet fungerer. For min følelse av velvære. Jeg vet at jeg har blitt fastere og sterkere. Jeg vet jeg har fått mer energi og høyere selvfølelse. Jeg vet jeg har blitt lykkeligere og sunnere både i kropp og sinn. Allikevel viser vekten noe annet. Et tall. Og det tallet kombinert med høyden min forteller meg at jeg er overvektig. Selv om jeg ikke er det. Noe er riv ruskende galt med den vekta eller min oppfattelse av tallene. Til tross for at jeg vet bedre styres jeg og tankene mine rundt at lettere er vakrere. Eller er det egentlig slik?

Fett versus muskler. 

Det er ingen hemmelighet. Fett og muskler veier det samme. En kilo er og blir en kilo. Men opplevelsen av kiloen, følelsen av hvor stort en kilo er er ikke fastsatt, har ingen fasit. Fett og muskler veier det samme, men tettheten er forskjellig. Det er en fortiet sannhet. Hvorfor skriver ikke forsidene om det? Om at 75 kilo deffinitivt kan være  vakrere en 55 kilo? Det kommer i bunn og grunn ann på hva kiloene inneholder og hvor de er plassert. Det glemmer vi å tenke på!
Du kan være 70 kilo og fit. Eller 70 kilo og feit. Å ta av ti kilo som slikk og ingenting kan du bare glemme. Det skjer ikke for andre enn forsidepikene ved hjelp av photoshoop på fem minutter. For resten av oss er ti kios tap av vekt over kort tidsintervall faktisk forbundet med sykdom. Det er ikke sunt. 
Vekt er kun et tall og tallene er ikke representative for annet enn misforståelser. Bjørnulf Hansen ( vg.no 21.08.08) ble nesten nektet operasjon fordi han ifølge stemmen på andre enden av inntakstelefonen mente han var kraftig overvektig. 91 kg fordelt på 177 cm gir nemmelig en BMI som tilsvarer sykelig overvekt. Lite visste stemmen at Herr Hansen regnes som en av norges mest veltrente menn og at det knapt finnes fett på kroppen hans. Han er ikke overvektig, og ikke syk. Hansen er veltrent og muskuløs, og tåler antageligvis både narkose og rehabilitering etter kneoperasjon bedre enn en hvilken som helst anorektisk tenåring med BMI godt innafor det akseptable. 

Hvordan skal 91 kilo se ut? Eller seksti? Eller førtifem? 
Hvorfor spørres det i det hele tatt om vekt i alle former og forum? Burde det kanskje heller spørres om hvorvidt en spiser sunt og trener? Bør det heller spørres om hvorvidt en anser seg selv som sunn? Vil inntrykket av deg som person forandres dersom du lyver på tallene?

Jeg har brukt baderomsvekta som en pekepinn for hvordan kroppen min har det. Det er over. Aldri mer. Jeg er fin som jeg er og skal fortsette som jeg gjør! Skal være bevisst, men ikke på vekt. På lykke.





1 comment:

  1. Jeg elsker dette innlegget. Spesielt idag. Tusen takk!
    :-)

    ReplyDelete

feel free to comment:)