DAY 190: sett pris på tiden

Tikk.Takk . Du rykker stadig fremover i køen. Minutt for minutt. Hvor mye er din tid verdt?

Hvor mye koster du? Sånn egentlig. Hvis du prisgir minuttene. Et etter et. Hvordan ville du kategoriesert tiden, og prisen. Koster all tid det samme i ditt regnestykke, eller koster lykke mer? Hva med sorg, likegyldighet, latter? Kan man prissette latter? I så fall, koster latter og tårer det samme?  En orgasme, vil sekundene i ekstase koste det samme som bunnløs kjærlighetssorg, eller finnes det forskjell?  Kan en sette en pris på tiden en nyter og en annen på tiden en skulle vært forruten? Eller funkerer det ikke slik, når en setter pris på. Hva setter en pris på? Hva setter du pris på?
Det som skader oss gjør oss sterkere, likevel, det er oftest disse minuttene, timene og dagene vi gjerne ville vært uten. Hvem ville vi vært uten den vonde tiden? Hvor ville vi vært om ventetid ikke eksisterte?

Ventetid er tenketid? Kanskje. Kanskje det er sånn det fungerer. Kanskje er det nettopp her, i denne tiden at vi får tid til å tenke over. Tenke på. Alt det vi ellers er så altfor opptatte av tiden vi lever i- til å reflektere over. Tiden tikker seg stadig fremover, uten tanke, eller omtanke for hvorvidt vi henger med. I tiden. Kanskje er ventetiden tidvis tiden vi trenger mest. Kanskje burde verdensledere atter igjen måtte stå i kø på butikken, på toget og på bussen. Kanskje verdensproblemer da kunne vært unngått, fordi noen tok seg tid. Til å tenke over. Gå igjennom. Det en ellers ikke har tid å bry tankene med.
Vi kjenner det på kroppen når vi venter. Ventemodusen. Status quo. Tiden som pluttselig står stille. I påvente av ny tid. Ubrukt og tellende tid. Ventetiden teller ikke. Ikke egentlig. Til tross for at minuttene, timene og dagene går så teller ikke denne tiden. Den er ikke medregnet- på et vis. Og totalt avhengig av hvorvidt det vi venter på gleder eller skrememer oss, så fortoner tiden inntil dette forekommende oss som enten stillestående eller rasende. Vi venter. Og mens vi venter så skjer livet. Det imellom. Som angår alle andre enn de ventende.

Hvor mye koster dine minutter. Hvor mye er din tid verdt? Sånn egentlig, hvis du tenker over det?
Tannlegen setter pris på sin tid. Legen og. Frisøren, psykologen, rørleggeren og elektrikeren. Bilmekanikeren tar timesbetalt. Advokaten, sminkøren, megleren og sosionomen. Alle satser på at andre vil bruke av deres tid, og deres satser settes og er prissatt til en gitt verdi avhengig av populæritet eller statlige bestemmelser. Overenskomelser. Noen andre har som regel bestemt hva tiden er verdt. Eller iallefall lagt tidsriktige føringer.
Hva er din tid verdt? Hva ville tiden du venter på på bussen kostet. Hvis du istedet for å måtte betale for reisen fikk betalt for tiden du trippet nistirrende på klokken fordi bussen var for sen. Hvor mye ville disse minuttene kostet bussjåføren? Hvorfor stiller vi ikke større krav til samfunnet rundt oss og deres bruk av vår tid, når samfunnet rundt oss forventer at vi stiller nøyaktig til tiden.

Kanskje er det på tide at tiden forandres. 
Kanskje ligger det i tiden, at det er på tide. 
Å sette pris på tiden.

http://weheartit.com/entry/28117110


2 comments:

  1. "Carpe diem er en setning fra et latinsk dikt av Horatius. Det er en metafor for å oppfordre mennesker til å nyte hver enkelt dag" (Wikipedia). Nyt tiden mens du har den Renate! Det gjør jeg og det er faktisk deilig å gjøre det man vil, når man vil (eller nesten da, litt hensyn må man jo ta.....)

    ReplyDelete
  2. One lifetime, and all the time I want.
    So much time, I dont know what I want.

    I lay back and rest, taking my time and realize:

    This is what I want..

    Ege Denne

    ReplyDelete

feel free to comment:)