DAY 192: JEG TØR















- tør du å stå for det du mener selv om du gjør deg upopulær, tenkte jeg. Og ja. Ja var svaret uansett hvordan jeg vred og vendte på spørsmålet. Så da måtte jeg. Skrive. Dele, Prøve. Vel vitende og klar over mulige klausuler om å være lojal overfor min arbeidsplass bestemte jeg meg for å la lojaliteten min ligge der den burde ligge. Hos pasienten.
Så jeg skrev. Til Jens. Til øvrigheta. 10 000 likes og 300 kommentarer senere har jeg innsett at øvrigheta ikke har tid eller lyst eller ork til å bry seg. Og selv om det kanskje ikke burde være det, så er det greit.For nå. Det kommer mer.  For om ikke annet så har jeg vekket skrivelysten igjen. Og motet. Jeg tør. Jeg tør å stå opp for det jeg mener er viktig. Riktig. Og det er ikke riktig, måten ting gjøres på om dagen. På Ahus. I norsk helsevesen i det hele tatt. Det er flott at vi har fått ny helseminister og kanskje burde jeg ha addressert brevet til han istedet, men nå ble det ikke slik. Dette var den vennlige versonen, den versjonen jeg kan stå inne for overfor sykehusets ledelse med en positiv attitude. Dette var det stille bønnen om hjelp.  Kanskje klarer jeg med tiden sparke hardere opover i systemet. Må bare gå noen runder først. Finne motet. For det er der

ta gjerne en titt innom
http://www.facebook.com/jensstoltenberg/posts/10151086133283581?notif_t=like

2 comments:

  1. Utrolig tøft gjort! Jeg sitter selv som sykepleier og har ikke jobbet i Norge, og ser på hva som foregår. Igjennom venner som jobber og venner og familie som sliter, spesielt med Ahus, men generelt helsevesenet har blitt så tungrodd og upraktisk at jeg er flau når jeg atter en gang hører "but Norway have the best health care in the world". Nei, vi har ikke alltid det! :S

    ReplyDelete
  2. fantastisk skrevet av deg Renate, tusen takk. Jeg har noen betraktninger fra Ahus jeg også, men fra min side, pasientsiden. Jeg beundrer dere som jobber der, dere fortjener roser hver eneste dag, eller noe lignende.....

    ReplyDelete

feel free to comment:)