DAY 199: livets ironi

Det er lagd så mange sanger om å ha det gøy på landet. Denne handler om å lengte hjem.
 
Folk flest på vår alder formerer seg og flytter på landet.
Det er bare sånn det er.
Ingen som har bestemt at det må være slik, men som brikker i livets særegne matematiske formel følger flesteparten av oss uoppmerksomt kjørereglene. Vi gjør som de andre, følger strømmen, ikke nødvendigvis drømmen-  og tror vi lever lykkelige liv. Der ute. På landet. Med de perfeke barna våre, i de perfekte husene våre. Med de store rommene som har plass til alle de perfekte greiene vi tror vi trenger for å være lykkelige..
Nærmre naturen og alt annet som er nært.
Det er så ille koselig på landet, sies det. Og kanskje er det sånn at folk flest synes det. At det er trivelig. Koselig, Fint. Meningsfullt.
Vi.. vi begynte i feil ende. Flytta først, skapte drømmen.. Pussa opp og ned og i mente. Har malt, grilla, preppa, bygd, planta, klippa, stussa, vandra, bakt og sitti stille. Og det har vært fint. For det det har vært.
Men.
Den formeringa som skulle skje, den lar fremdeles vente på seg.
Alt det som skulle bli så fint, det ble ikke det. De store rommene er bare tomme uten ønskebarna.

- Å flytte på landet, hadde de tenkt når de gjorde det- det kommer til å bli så bra. Spare penger, leve stille. Få barn. planene hadde vært der, vært så tydelige. I ekte sau- som -følger- etter- petter- stil hadde de pakka og dratt. Føre var. Regnestykket gikk opp. Trodde de...Men et sted mellom kilometer på kilometer av skog og kratt, i stilleheten av venner som ikke kom fullt så ofte som antatt hadde drømmene og livet blitt utydelige. Tåkelagt.

Det er på høy tid med forandring, tenkte hun. Hadde tenkt det en stund. Men det var han som først sa ordene høyt. De ordene som kjærester imellom kan være så vanskelige å si.
-Jeg trenger forandring. Dette er ikke nok lenger. Sa han. Og hun var enig. - Vi trenger mer, noe annet, mer av livet, var de enige om. Så de bestemte seg. Der og da. De skulle flytte tilbake til byen, gå mot strømmen og gjøre det motsatte av folk flest. Flytte tilbake til byen de hadde reist fra. For å få barn. Forhåpentligvis. Ønskebarn.
I byen.
Stikk i strid med rosabloggernes og bedreviternes anbefalinger. Galskap kanskje? Nei.
Det er fint.
Det er fint med unger i byen og
Vi gleder oss.

"... en trekkfugl vender tilbake! Om ikke annet så på trass ...Jeg fant veien hjem for å se igjen
Alexander Kiellands plass"

Lilleblørn, vi kommer hjem
http://weheartit.com/entry/24483904



No comments:

Post a Comment

feel free to comment:)