DAY 206: ta en bok og la den vandre

forenkle ditt liv, få tid til å leve

Ok. Game on. Det er på tide nå. Å forenkle, å bytte spilleregler.
De er enkel matte egentlig. Flytter man to voksne og et barn fra 120 til 70 kvadrat så må noe ut. Byttes ut mot andre løsninger. Bedre løsninger. Man må kvittere ut, kvitte seg med alt en faktisk ikke trenger lenger. 
-Hvorfor er vi egentlig så opptatt av å spare på alt, slo det meg midt i kvitringa.  Gamle bøker for eksempel...og jeg tok meg i det, begynte å se på titlene. -Herregud så mye krim tenkte jeg i det jeg begynte å bla meg fra venstre til høyre gjennom fire store ikeahyller fyllt til randen. Lest. Lest. Lest. Uinteressant. Lest. Lest. Lest. Ny. Lest. Og lest.
. -En gidder ikke lese samme krimboka to ganger gjør en vel grunnet jeg. Ble stående midt mellom Fossum og Lindell mens jeg holt Holt i hånda. Nei. Det gidder en ikke. Det gidder jeg ikke.  Uansett hvor forfengelige plottene er, uansett hvor godt språket og vendingene er. Så prosessen ble kort.Er det lest så kvitteres det ut. Lest. Ut. Bort. Og siden prosessen funka så fint på mysteriene så ble samme taktikk kjørt på romantikken og. Og dramaene. Og historiebøkene. Bøkene som slapp unna med skrekken er de som av en eller annen grunn bærer med seg noe andre bøker ikke har. Minnene, kunnskapen, roen, det fantastiske man ikke kan finne andre steder. De bøkene som har betydd noe helst spesiellt. De får bli med videre. Rommer fortsatt et helt ikeaskap.
Resten blir gi-bort-bøker. Gratisbøker. I ei tid hvor nesten ingenting er gratis.

Prosjekt "ta en bok og la den vandre" 
For ei tid siden fant jeg en vandrende bok liggende med godsiden opp. Boka så ut som ei helt normal bok, med tittel, cover, farger og det hele, men det var den hvite lappen klistra nede i høyre hjørne som først gjorde meg interressert.
"Hei, jeg er en vandrende bok", sto det på lappen. Etterfulgt av "ta meg med hjem". Jeg flytta på boka, så på den, begynte å bla, ... først noe skeptisk, for ingenting er gratis. Hakket i den gamle plata begynte å svakt å irritere meg takt med at jeg litt etter litt forsto  tanktegangen bak bokideen. Likte ideen, men ikke at den krevde så mye av meg, jeg følte meg litt ... lurt..  Lappen gav meg inntrykk av å at jeg hadde fått en gave, men gaven kom med så mange vanskelige formuleringer og krav at sødmen jeg først hadde kjent brått fikk en bitter ettersmak. Det hele ble for komplisert over lørdagskaffen midt i handlinga. Men jeg tok med meg boka. Tenkte jeg skulle gi det en sjanse, for ideen var om ikke annet i alle fall annerledes i en verden hvor folk flest er vandrende produkter av samme tankegang. Begynte å lese, men innså nederlaget på side 2. Kommer ikke til å gidde å gå inn på internet, gi karakter og hylle forfatteren, Så jeg sendte boka videre. Og begynte samtidig å tygge på en plan.  Hva om en gjorde ideen helt gratis.. at det ikke ble stilt andre krav til finneren enn at han eller hun gir boka videre en dag. Bakerst setter jeg TAG it om folk faktisk skulle ønske å tagge på insta for eksempel, men for all del- ingen krav. Instabrukere vil skjønne og tagge ( tror jeg) andre vil bla over uten å tenke over greia, Fett! Det liker jeg. Det kan jeg stå inne for. En kan om en vil, men setter ingen krav. Litt gratis hverdagslykke? Let´s do it!

Lyst til å bli med? Bøker til overs?
La oss spre litt hverdagslykke sammen.  Bli med. Ta en god titt på bøkene dine og vær ærlig. Hvorfor sparer du på dem. Sånn egentlig. Jeg tror ikke jeg har flere bøker enn folk flest, og har jeg skap på skap med potensielle "gi bort bøker" så antar jeg du har et par og...? Kommer du til å la historiene fenge deg på nytt eller kunne det være så enkelt at de istedet for å samle støv hos deg kunne glede andre?Det er enkelt. Egentlig. Jeg tror det kan bli et finfint prosjekt. Og litt skummelt og. For folk er så skvetne på det som menes vel, tror på ingen måte jeg er den eneste som stadig i topplokket spiller plater med hakk i. Så jeg har forklart så godt det lar seg gjøre uten å overdrive. På hvite lapper, forann på boka.  Og har testa det ut på kollegaene. Bøkene ble borte, folk smilite, lappene funka. Så her er spillereglene om du vil være med i gamet:)

1: skriv i hyggelige ordelag at den som får boka får den gratis, uten forpliktelser av noe slag. Få samtidig med at det ville vært hyggelig om han eller hun gadd gi boka videre når ferdig lest.

2: gi boka til en venn eller en kollega eller en på bussen om du vil. Vil du legge igjen ei god bok på en cafe eller så, så må man spørre om dette er greit for de som eier, driver eller jobber på stedet. Tanken er ikke at man skal forsøple, men glede. Det samme gjelder valg av "gi bort boker" . Vi gir ikke bort støtende eller ødelagte bøker. De skal se hele ut, og det skal være bøker en en gang har tenkt at en selv ville lese.

3: Gi fordi det føles bra, ikke fordi du skal tjene på det.

Jeg er av den tro at bøker er ment for å leses, nytes- ikke oppbevares. De skal engasjere, glede, forundre, overraske, skremme, såre, provosere- vekke oss. Så vokn opp. Vi har så mye greier. Som ikke egner seg til å gi videre. Bøker trenger ikke bli en del av bruk og kast mentaliteten vi så ofte styres av. Bøker egner seg! Til å glede. Gled noen i dag. Det koster deg ingenting

Forenkle ditt liv, få tid til å leve. Kvitt deg med det du ikke trenger lenger- og gjør det til noe positivt! 

No comments:

Post a Comment

feel free to comment:)