DAY 210: calamares- fritert livskvalitet

Har du noengang tenkt over det; hvordan det har seg at noen smaker har evnen til å få oss til å glemme alt annet?

I det smaken av fritert calamares fyller munnen lukker jeg øynene... -og  jeg har ikke noe valg. Det er som om noe annet har tatt over det som vanligvis styrer stemmebåndene. Ubønnhørlig presser det seg ut et "mmmm". Jeg nyter, likegyldig til om noen hører meg. Jeg drømmer meg vekk. Tygger sakte. Lar den friterte akkaren sette spor. Lar smakene ta meg med til et annet liv der solen skinner, der strendene er hvite og musikken autentisk.  
Jeg har sjekket inn. På Hotel Havana. Deilige Hotel Havana. Og til tross for at vi bevinner oss midt i Oslo på  hva som må være årets hittills kaldeste dag, så fryser jeg ikke.
Stemningen i det nyoppussede lokalet er avslappet. Folk sitter i små grupper på høye bord,  drikker vin til tross for at klokka ikke er tre enda. Og det likes på høyt nivå. Det nytes. Det er noe nesten utenlandsk over stemningen. Som om trauste normenn for en stakket stund glemmer seg vekk. Bare er.
Hurra for små personlige sjapper i en ellers stor komersiell verden. Og hurra for mat som får en til å emme! MMMMM! livet er godt. Akkurat nå.

Psst. Anbefales. Når som helst

2 comments:

  1. Kanskje jeg skal legge turen dit når jeg skal hjem snart da? :) Hørtes herlig ut! :)

    ReplyDelete
    Replies
    1. hahah! Milla! det synes jeg du burde gjøre! de er helt fantastiske:)

      Delete

feel free to comment:)