DAY 225: en insta(nt) påminnelse

Det er ikke så ofte det skjer, men av og til finner jeg folk som forandrer meg, gjør noe med meg, får meg til å ville bli en bedre person. 

Kjære Anbjørg Sætre Håtun. Jeg kjenner deg ikke, men tenker på deg hele tiden. Du popper stadig opp på instafeeden min, og det er faktsik litt sånn at jeg ser mer til deg enn til mine egne venner om dagen. Ganske kult til til tross for at vi aldri har møttes og antageligvis heller aldri kommer til å gjøre det. Jeg digger deg. Jeg digger hvordan du tør dele og jeg digger ærligheten din. Du representerer noe så sjeldent som genuinitet  i en ellers ganske ugenuin verden. Så hurra for deg! Hurra for motet ditt og måten du får meg til å se annerledes på livet. Du deler generøst av livet ditt og minner meg på å leve mitt mer hver dag. Og bildene du instagrammer, tankene du beskriver rundt utfordringene i livet ditt .. noen ganger får de meg til å ville gråte for deg. For livet er så urettferdig. Enkelt og greit. Det handler om hell og lykke. Noen er friske, mens andre er syke. Og vi som er så heldige å befinne oss på den rosa siden av den yrtynne linja, vel vi glemmer det. Hvor heldige vi er. Vi klager over trivialiteter mens vi slanker oss og glemmer smakene. Vi gjør små problemer store, skaper unødvendig drama i hverdag som burde fortont seg temmelig dramafri for de fleste av oss. Vi glemmer å leve, for vi tar livet for gitt.
Kanskje.
Kaskje er det så enkelt.
Kjære Anbjørg Sætre Håtun. Takk for at du minner meg på hvor heldig jeg er som slipper å leve med frykt. Takk for at du minner meg på hvor heldig jeg er som slipper leve med sykdom.
Du gjør meg tøffere, mer bevist på livet og jeg er så takknemmelig for at jeg fant deg. 
Jeg heier på deg, hver dag.
Anbjørg Sætre Håtun @anbjorgsh

Anbjørg Sætre Håtun

@anbjorgsh




 

No comments:

Post a Comment

feel free to comment:)