DAY 227: tør å tørre

Jeg tør, tenkte jeg når jeg startet med yoga igjen etter 3 år med treningsfri. Ingen stor greie, men stor allikevel. Det er å klatre over de små hinderne som forbereder oss å på hoppe høyt.
http://www.cuded.com/2012/05/wonderful-photography-by-joel-robison/

Hele tiden unngår vi som mennesker ting som skremmer oss på ulike sett. Noen ganger er det klokt å la seg skremme, men oftest lar vi oss kanskje skremme uten grunn. Tenk deg om, når ungikk du sist en situasjon du synes var ubehagelig eller skremmende uten grunn? Og kan det faktisk være slik at du ved å stå i situasjonene du unngår kunne oppnådd mer enn ved å flykte?

I følge psykolog Walter Bradford Cannon blir vi automatisk mer årvåkne og bevisste i det vi føler oss truet. Hjertet slår fortere, pustefrekevensen øker, øynene ser klarere og hørselen skjerpes. Når vi føler oss truet er kroppen i beredskap mens tankene på impuls entrer en debatt om hvorvidt vi skal flykte eller sloss. Resultatet påvirkes og styres av tidligere erfaringer og forventede utfall. Men kanskje er det og slik at vi i for stor grad lar oss styre av forventninger skissert opp for oss, forventninger vi ikke har dannet selv, men som er dannet for oss. Kanskje har forfatterere og filmskapere, journalister og media for stor makt over tankene våre. Vi lar oss lure. Fordi vi liker å bli skremt?
Var du egentlig redd for å være i skogen før Villmark, Blar Witch og Fritt Vilt?
Og  tenkte du egentlig over farene i vannet før Haisommer og Shark night, Piraja og Anacona?
Nope?
Vel, well done filmmakers.Well done media.

Urasjonell frykt styrer oss kanskje mer enn vi ønsker å innrømme. Både bevisst og ubevisst. Vi lar oss styre, lar oss lede- om ikke inn i fristelse- så inn i det nest beste- redselen. Kan det være så enkelt?
Vi kjøper de store overskriftene, klikker oss inn, vil vite mer. Om monsterbillene, monsterbiene, monsterslangene- øglene- vepsene- flåtten- ormen- haiene- blekksprutene- krigsskipene og de andre skipene. Spesiellt dersom de synker. Vi vil lese om fly som styrter, helikoptere på avveie, kidnappinger av turister og kidnappinger av barn. Vi lar oss skremme av Al Qaida, av narkokartellene i Mexico, av hijab, av pedofile og nekrofile. Og av sykdommene. Vi lar oss skremme og styre av frykten for sykdom. Hva om liksom.
Det mest skremmende er likevel kanskje at vi ikke lar oss skremme av de reelle truslene som ligger der rett forann oss til envher tid. At antibiotika kanskje ikke vil fungere om noen tiår eller så. Det skremmer oss ikke nevneverdig, ebola derimot. Skumle greier.
Vi unngår skogen og vannet, flyet og toget og bilen og båten. Vi unngår trange rom og folksomme rom, unngår talestoler og tidvis å håndhilse på folk. Frykt og opplevelse av ubehag er alltid en individuell følelse, men følelsen smitter. På lik linje med latter plukker vi opp medmennerskers frykt og lar oss skremme. Kanskje er vi mer redde og finner mer ubehag av å befinne oss i situasjoner vi ikke er vant med. Noen mer enn andre.

Fighting fear- in the air
hva om vi turte mer. Hva om vi sluttet å se på skrekkfilmer, sluttet å lese om flyulykker og trusler om krig og sykdom. Ville vi vært lykkeligere da?  Ville vi tørre mer, vinne mer. Bli bedre menensker?
Jeg tror det...jeg skal leve mer etter det. Slutte å la meg skremme, legge skremsespropagandaen til side for en stund. Se om livet blir enklere...
Jeg tror livet blir enklere om en slutter å la seg plage. Om en slutte rå la seg styre av frykt. Om en tør å gjøre de ubehagelige tingene. Denne våren dedikerer jeg til å bli tøffere.
Figting fear- it´s in the air. It´s hot!!! Det er på tide å bli tøffere. Tørre mer, bli mer!
Bli med. Bekjemp et moster i dag! Be all you can be! kanskje oppnår vi ting vi bare kunne drømme om ved å bli fremfor å flykte. 

http://peacehopejb.tumblr.com/page/4


No comments:

Post a Comment

feel free to comment:)