DAY 231: det er bare livet

hvorfor tar vi det så seriøst?
-Jeg vil være mer, lære mer, smake, lukte og kjenne mer, tenkte jeg når jeg startet prosjektet.  230 dager senere i det som startet som et kalenderår, men som nå er blitt et fiktivt et slår tanken meg. Det funker. Prosjektet funker. Jeg er blitt mer bevisst. Tøffere. Jeg nyter livet på en annen måte enn tidligere, lukter på flere blomster, ser fler mennesker for det de er. Jeg smaker på nye ting, farger håret hjemme, jeg tør være annerledes når jeg vil og modigere når jeg må. Jeg har sluttet å ta ting så alvorlig og mer opptatt av å leve hver dag. Blitt mer bevisst på verdien av at det er de små tingene som betyr noe.

mmm.. lukten av kjærestens parfyme, blomstrende jasmin, asfalt etter en lang vinter. Smaken av ananas, stekt scampi, tiramisu og sjokolade.sex. Måten softis smelter i munnen... sakte sukkerkick. Rene kalde sengeklær mot kroppen når man er nydusja og varm. Musikk. Lange samtaler med gode venner. Korte møter med gamle bekjente. Nye bekjentskaper, nye venner. Nye tanker. Bilder i svart/ hvitt. Fargeklatter. Streetart. Yoga. Pust inn... og pust ut. Bare vær. Finn motet tør å være upopulær. Følelsen av å ha gjort noe rett når man har gjort nettopp det.  Svette som renner nedover ansiktet etter en lang joggetur, beina høyt mot sola liggende på rygg. Skyer somm forteller egne historier.  Cava på en mandag når tirsdag er hverdag. Hummer til jul, Spare penger, bruke penger, spandere på og bli spandert til. Møte frykt fryktløs. Le, gråte, ule, skrike, være mer- være tilstede- hele tiden. Mmmm... den følelsen

Jeg lever nå. Og jeg tror jeg er blitt flinkere til å tenke den tanken oftere. Det er ikke lenger så farlig hva folk tenker og tror. Det er ikke så farlig om jeg er best eller først. Små tanker har måtte flytte seg for større, for jeg har verktøy til å gjøre verden litt bedre. Alle monner drar. Og det er bare å dra. Prosjektet funker.  Det er ikke så vanskelig å sette seg mål og det er ikke så vanskelig å nå dem heller. Om man tør. Det er faktisk bare viljen som driver en, og vil en så kan en! Ikke vanskeligere enn det.

Det er bare livet, det er ikke no´vits i å ta det så seriøst

http://tinypic.com/view.php?pic=35ives9&s=6




1 comment:

  1. WOW! For en tekst! Du har jo skjønt det som de aller fleste aldri fatter.
    Livet er til for å leves - minutt for minutt, dag for dag.
    Vi er så redde for alt. Vi er redde for å dumme oss ut, gå på trynet, avvisning, fremmede kulturer, rynker og alderdom, sykdom og død, sorg og smerte, fett og valker, miste kontroll, være annerledes, ensomhet ...
    Det er jo bare livet!
    Her hvor jeg er regner det i dag. Nå skal jeg ut og kjenne på det ...
    ... og kjøpe avis :-)
    Ha en fin dag, og morgendag og ...

    ReplyDelete

feel free to comment:)